en strålende dag

I dag har det vært fryktelig varmt ute... nesten 25 grader og sol...

Først må jeg egentlig begynne med å skryte av meg selv... fostermor sov leeenge i dag, hun sov helt til tolv. Og jeg, flinke bisken, holdt meg uten noen form for uhell eller noe! Da var hun meget imponert denen fostermoren kan man si... Så i dag fikk jeg faktisk tur før hennes første kaffekopp, og det er ikke ofte;-)

I dag gjorde vi minst mulig på dagen siden det var så varmt. Jeg fikk beskjed om å gire ned, jeg hadde bare lyst å hoppe og sprette og leke masse hele tiden. At jeg sto og peste for harde livet tok jeg ikke så hardt egentlig, for jeg boblet jo over av energi. Fikk roet meg litt til slutt. Jeg måtte også være med å leke "finn din egen mat" leken i dag. Det var egentlig litt gøy. Vitsen er visst at jeg skal lære meg å bruke nesa mi konstruktivt. Fostermor tråkker opp en firkant på plenen utenfor, og så må jeg bruke nesa mi for å spore opp all maten. Jeg er ganske flink om jeg må si det selv.

I dag var også 4 gang på dressurkurset. På vei til kurset traff vi på en del hunder, så i dag var jeg allerede full av adrenalin og litt stress før vi kom på kurset. Dette resulterte i mye stress og bråk med en eneste gang. Siden det var så varmt ute hadde jeg litt problemer med å beherske meg i dag. Jeg fikk litt mer blomstermedisin av Lill Ann i håp om å få meg litt giret ned. Når jeg bare "bråkte" så tok vi oss en tur ned til sjøen. Der fikk jeg kjølt bena mine litt. Sjøen er morro gitt, fostermor drev og skvettet litt vann til meg som jeg prøvde å ta. Dette var utrolig morro, samtidig fikk jeg kjølt ned både kropp og hode. Etter hvert gikk det også bedre på kursert og vi kunne faktisk avslutte sammen med de andre hundene ute. Det ble også tid til noen ekstra dukkerter i sjøen for det var så innmari artig og deilig. Men altså, jeg svømmer ikke. Fostermor kaller meg for en "vassfis" hva nå enn det kan bety. Jeg badet jo i det minste... Neste tirsdag er siste dag på kurset, og til da skal vi prøve lære oss et lite triks. Mon tro hva det skal være...

Når jeg kom hjem fikk jeg hjelpe til med å plante ripsbusk og bjørnebærbusk. Jeg prøvde tygge litt på pålene de skulle bruke til å lage bed med, og det synes ikke fosterfar noe om. Faktisk så var jeg veldig hjelpsom, for det som de gravde opp to bed var der noen lange røtter som jeg hjalp til å dra opp... Da kan man si at min pinnegalskap kom til nytte gitt... Nå bare venter vi på at bærene skal bli røde. Fostermor tipper jeg sikkert spiser disse bærene også, for jeg er visst et stort matvrak i følge henne. Jeg spiser til og med issalat!

Her er jeg med de ferdige plantede bærbuskene... rimelig stolt! Tipper de ikke ville klart det uten min hjelp!

Her er den store roten som lå i plenen. Denne hjalp jeg til med å dra opp!

merkelig nok liker fostermor å ta lite flatterende bilder av meg! Men som dere ser, jeg tar meg bra ut selv på disse bildene!

Håper alle sammen har en fin dag;-)

Ps vi takker for alle flotte kommentarer vi har fått... kjekt å vite at dere setter pris på å lese om meg og følge med på min utvikling,

Rikke