Våryr

spretter jeg rundt om dagen. Jeg eeeeelsker sol og varme!

Vi har hatt oss noen fine turer i skogen i det siste. Mamsen er så lykkelig for at snøen er vekke. Tror hun var lei av å krype over alt og gå på trynet hele tiden. Myyyye lettere å være hund som går på fire ben. Jeg pleier stå å "flire" litt når hun på to stive ben skal krøke seg ned skrenten til altanen igjen. Tji hi;-)

Ja, vet dere, flåtten har kommet også. Usk, det er ikke morro. Men når vi går i skogen så er det vel en kalkulert risiko.

For et par dager siden var jeg med mamsen på butikken (dvs jeg måtte pent vente i bilen, pff) og etterpå fant mamsen ut at vi skulle gå oss en kveldstur i Stien. Det var begynt å bli litt skumring, men vi, mørkeredde som vi er begge to, skulle tøffe oss likevel. Det gikk ikke lenge før de første "skumle" tingene dukket opp. Jeg fant ut at jeg ville gå bak mamsen. Stakkars, da ble hun meeeeget skeptisk, siden jeg alltid vil være først. Dere skjønner, det drev og hoppet sånne derre padder rundt omkring. Verken jeg eller mamsen er særlig begeistret for disse skapningene. Spesielt ikke når de driver og hopper rundt bena våre. Grøss og gru. Men vi klarte ta oss litt sammen og fortsatte. Vi nådde målet som mamsen hadde satt, skjønt bare såvidt og med litt skjelvende knær på mamsen. På vei tilbake var jeg blitt litt tøffere så jeg ledet ann. Mamsen kom hele tiden med små "iiiik" når paddene hoppet rundt bena hennes. Og så... hørte vi hjorten. Det var nesten litt morsomt, for da begynte vi å jogge. Mamsen latet som at en liten joggetur var medberegnet i planene, men jeg gjennomskuet henne. *flirer* dama er litt redd hjorten skjønner dere. Jeg er ordentlig tøff, *kremt* så jeg er ikke redd for hjorten. Uansett, vi overlevde og kom oss helskinnet hjem igjen. Puuuh sa mamsen da vi endelig var inne...

I dag har vi vært på en ny skogstur. Sæterstøl heter det visst der. Der likte jeg meg godt. Skikkelig god skogsbunn å traske på, og vi fikk være helt i fred på stien. Eneste dumme var at vi ikke hadde tid til å bade på veien, for papsen skulle på jobb. Men mamsen har lovet at vi skal bade neste gang. Jeg gleder meg alt;-)

I kveld var vi en tur hos Malene og fikk kjøpt Aloe Vera shampoo. Jeg ble så deilig i pelsen min av den. Og den hjelper mot kløe også. For et par dager siden skulle mamsen vaske meg. Dama satt i en liten evighet for å manne seg opp. Hun synes ikke det er noe morro å tvinge meg til å gjøre noe (sist var jeg meget motvillig skjønner dere). Etter langt om lenge, og lengre enn langt så skulle vi dusje. Jeg fikk på meg halsbånd og inn i dusjen bar det. Mamsen måtte holde litt, for når jeg skjønte at jeg ikke skulle leke, men bli dusjet hadde jeg ikke så lyst. Men plutselig fant jeg ut at dette var jo deilig. Mamsen slapp taket i båndet og jeg sto og storkoste meg. Sleiket meg rundt munnen, sånn som vi shæfere gjør når vi blir klødd på rompa, så deilig var det faktisk.

I et par dager etterpå løp jeg til dusjen hver gang noen reiste på seg. Sånn i tilfelle de skulle ville dusje meg i samme slengen. Slukøret måtte jeg forlate badet hver gang, for ingen ville dusje meg.

Det nest beste med å dusje er å tørke seg på mamsen etterpå. Om hun ikke er rask nok med å tørke meg så bruker jeg mamsen som håndkle jeg. Eventuelt klærne hennes. Det er ikke helt populært om morningen, men det gjør ikke meg noe. Jeg er så bedårende sjarmerende at jeg får henne til å le hver gang jeg... så skjønn er jeg;-)

Men nå må jeg få dama til å slutte å skrive, jeg er trøtt og vil sove nå. Det er litt slitsomt når disse menneskene ikke overholder hviletiden. De forstår ikke alltid at vi jenter må ha ordentlig skjønnhetssøvn for å holde oss så vakre...

Natta sove godt

Stooor nattasuss til Perrex. Vi elsker å lese de lange kommentarene fra dere! Vi gleder oss alltid til dem;-)

Jeg måtte bare avbarke litt på dette treet. Fristelsen ble for stor...

Bevis på at jeg kan gå litt pent... Er jeg ikke flott med kløvet???

Rikke

det lir mot vår...

og det er nyyydelig sol ute. Jeg er litt rar, sier mamsen, for jeg eeelsker nemlig å sole meg. I nye huset så er der masse vinduer, og disse sørger for at jeg kan sole meg på gulvet i alt sollyset som er nå. Aaa livet er skjønt for en liten hund;-)

Jeg er nå friskmeldt, så nå har jeg fått begynne gå tur igjen. For et par dager siden så var jeg og mamsen og gikk spor med Malene og hundene hennes. Først la de spor til ene hunden til Malene, og så var det min tur. Da gikk Malene et spor inn i "hutlaheita" som mamsen kaller det. Vi gikk spor i tykk skog, over kratt og stein. Det var utrolig morro. Jeg skulle finne Malene bare etter fotsporene, og fikk snopiser når jeg fant henne. Mamsen skulle prøve henge på i sporlina, men det viste seg hakket vanskeligere enn først antatt. For jeg er kjapp. Som dere vet, jeg er ikke så stor, men steike så kjapp jeg er. To ganger måtte mamsen gi tapt, for jeg hadde satt inn " Speedy Gonzales" giret og løp fra mamsen;-) Veldig fornøyd så klarte jeg å følge sporene helt til Malene. Når de la det tredje sporet til meg så hadde mamsen satt seg som mål å løpe superfort så hun kunne følge meg. Hahaha tror dere hun greide det???? Nope, *flirer* hun gikk på trynet i en liten haug av grener. Jeg var litt snill, for jeg stoppet og sjekket at der sto til liv før jeg peiste på videre for å finne Malene. For Malene hadde jo fiskepudding, og det er jo rasende godt.

Etterpå fikk jeg gå litt løs med Arnold, den ene kjæresten min. Jeg var litt hyperstressa så jeg kjefta noe innmari på ham. Men så klarte jeg stresse ned litt. Mamsen sier vi visst må øve masse på dette enda.

Vi har forresten satt inn treningsgiret, vi trener nå avslapningsopplegget (desensitisering) til Fjellanger, og skal om ikke lenge opp igjen der på ny time. Mamsen skal også på seminar om problemadferd hos hunder. Pff akkurat som jeg er så problematisk da... Jaja, det kan jo hende vi lærer noe nytt;-)

I går var jeg og mamsen og papsen på lang oppdagelsestur i skogen. Vi kan gå i skogen rett fra altanen, så vi har det ganske fint nå. Papsen er sånn at han eeelsker å bare vandre avgårde. Mamsen er ikke like begeistret der hun lusker bak, for hun har ikke helt troen på at papsen kan finne stien igjen. Jeg løper da fremme med papsen, for jeg synes det er morro. Jeg er dessuten snill og kommer bak for å se etter mor innimellom. Sørger for at hun også finner veien. Det eneste som er litt dumt er at jeg ikke får ha med ballen. Jeg blir angivelig for gira og stressa (pffff) av den. Men vi har med masse snopiser som jeg får leite etter.

Ja vet dere, frekke dama... hun sørger for at jeg må jobbe for frokosten. Jammen er det ikke slutt på de dagene da frokosten kom rekende på ei fjøl. Nå må jeg ut og spore opp hver eneste lille pellets. Småfrekt synes jeg, selv om det egentlig er ganske morro også da. Jeg har visst blitt veeeldig flink til å søke;-)

Nei, nå må jeg få skubbet disse menneskene ut døren så de kan rekke butikken. Det er jo flere påskedager og jeg må jo sørge for at de kan kjøpe noen flere snopiser til meg. Skrekkelig om vi skulle gått tom!

Så en stor påskesuss til kjæresten min Perrex;-) Jeg og mor synes du er bedårende skjønn;-) Siden du ikke er så fotogen så ser vi om igjen og om igjen på de bildene du har i bloggen din...

Frekke mamsen har kasta snø på meg... men jeg er nå bedårende skjønn likevel jeg. Og veldig fornøyd når jeg får gå tur med kløv...

Jeg er en hund etter komfort... så om det er gardinene til mor jeg ligger på, eller teppene hennes, spiller ingen rolle for meg...

Har dere sett hvor frekke disse menneskene er?? De kaster snopiser i postesker, så må jeg jammen helt inni for å få tak på dem. Rasende festlig... pfff

Et lite blinkskudd fra turen i går... jeg liker å svaie litt med hodet sånn at jeg ikke helt henger på kameraet... En sele på snei... det er meg....

Meg og mamsen, nye lua til mamsen og nye leken min. Ser dere at hun holder meg i selen?? Tvangsfotografering kaller jeg sånt... pfff

God påske og ha en nydelig fin dag i solen;-)

Rikke fantis