Våryr

spretter jeg rundt om dagen. Jeg eeeeelsker sol og varme!

Vi har hatt oss noen fine turer i skogen i det siste. Mamsen er så lykkelig for at snøen er vekke. Tror hun var lei av å krype over alt og gå på trynet hele tiden. Myyyye lettere å være hund som går på fire ben. Jeg pleier stå å "flire" litt når hun på to stive ben skal krøke seg ned skrenten til altanen igjen. Tji hi;-)

Ja, vet dere, flåtten har kommet også. Usk, det er ikke morro. Men når vi går i skogen så er det vel en kalkulert risiko.

For et par dager siden var jeg med mamsen på butikken (dvs jeg måtte pent vente i bilen, pff) og etterpå fant mamsen ut at vi skulle gå oss en kveldstur i Stien. Det var begynt å bli litt skumring, men vi, mørkeredde som vi er begge to, skulle tøffe oss likevel. Det gikk ikke lenge før de første "skumle" tingene dukket opp. Jeg fant ut at jeg ville gå bak mamsen. Stakkars, da ble hun meeeeget skeptisk, siden jeg alltid vil være først. Dere skjønner, det drev og hoppet sånne derre padder rundt omkring. Verken jeg eller mamsen er særlig begeistret for disse skapningene. Spesielt ikke når de driver og hopper rundt bena våre. Grøss og gru. Men vi klarte ta oss litt sammen og fortsatte. Vi nådde målet som mamsen hadde satt, skjønt bare såvidt og med litt skjelvende knær på mamsen. På vei tilbake var jeg blitt litt tøffere så jeg ledet ann. Mamsen kom hele tiden med små "iiiik" når paddene hoppet rundt bena hennes. Og så... hørte vi hjorten. Det var nesten litt morsomt, for da begynte vi å jogge. Mamsen latet som at en liten joggetur var medberegnet i planene, men jeg gjennomskuet henne. *flirer* dama er litt redd hjorten skjønner dere. Jeg er ordentlig tøff, *kremt* så jeg er ikke redd for hjorten. Uansett, vi overlevde og kom oss helskinnet hjem igjen. Puuuh sa mamsen da vi endelig var inne...

I dag har vi vært på en ny skogstur. Sæterstøl heter det visst der. Der likte jeg meg godt. Skikkelig god skogsbunn å traske på, og vi fikk være helt i fred på stien. Eneste dumme var at vi ikke hadde tid til å bade på veien, for papsen skulle på jobb. Men mamsen har lovet at vi skal bade neste gang. Jeg gleder meg alt;-)

I kveld var vi en tur hos Malene og fikk kjøpt Aloe Vera shampoo. Jeg ble så deilig i pelsen min av den. Og den hjelper mot kløe også. For et par dager siden skulle mamsen vaske meg. Dama satt i en liten evighet for å manne seg opp. Hun synes ikke det er noe morro å tvinge meg til å gjøre noe (sist var jeg meget motvillig skjønner dere). Etter langt om lenge, og lengre enn langt så skulle vi dusje. Jeg fikk på meg halsbånd og inn i dusjen bar det. Mamsen måtte holde litt, for når jeg skjønte at jeg ikke skulle leke, men bli dusjet hadde jeg ikke så lyst. Men plutselig fant jeg ut at dette var jo deilig. Mamsen slapp taket i båndet og jeg sto og storkoste meg. Sleiket meg rundt munnen, sånn som vi shæfere gjør når vi blir klødd på rompa, så deilig var det faktisk.

I et par dager etterpå løp jeg til dusjen hver gang noen reiste på seg. Sånn i tilfelle de skulle ville dusje meg i samme slengen. Slukøret måtte jeg forlate badet hver gang, for ingen ville dusje meg.

Det nest beste med å dusje er å tørke seg på mamsen etterpå. Om hun ikke er rask nok med å tørke meg så bruker jeg mamsen som håndkle jeg. Eventuelt klærne hennes. Det er ikke helt populært om morningen, men det gjør ikke meg noe. Jeg er så bedårende sjarmerende at jeg får henne til å le hver gang jeg... så skjønn er jeg;-)

Men nå må jeg få dama til å slutte å skrive, jeg er trøtt og vil sove nå. Det er litt slitsomt når disse menneskene ikke overholder hviletiden. De forstår ikke alltid at vi jenter må ha ordentlig skjønnhetssøvn for å holde oss så vakre...

Natta sove godt

Stooor nattasuss til Perrex. Vi elsker å lese de lange kommentarene fra dere! Vi gleder oss alltid til dem;-)

Jeg måtte bare avbarke litt på dette treet. Fristelsen ble for stor...

Bevis på at jeg kan gå litt pent... Er jeg ikke flott med kløvet???

Rikke

det lir mot vår...

og det er nyyydelig sol ute. Jeg er litt rar, sier mamsen, for jeg eeelsker nemlig å sole meg. I nye huset så er der masse vinduer, og disse sørger for at jeg kan sole meg på gulvet i alt sollyset som er nå. Aaa livet er skjønt for en liten hund;-)

Jeg er nå friskmeldt, så nå har jeg fått begynne gå tur igjen. For et par dager siden så var jeg og mamsen og gikk spor med Malene og hundene hennes. Først la de spor til ene hunden til Malene, og så var det min tur. Da gikk Malene et spor inn i "hutlaheita" som mamsen kaller det. Vi gikk spor i tykk skog, over kratt og stein. Det var utrolig morro. Jeg skulle finne Malene bare etter fotsporene, og fikk snopiser når jeg fant henne. Mamsen skulle prøve henge på i sporlina, men det viste seg hakket vanskeligere enn først antatt. For jeg er kjapp. Som dere vet, jeg er ikke så stor, men steike så kjapp jeg er. To ganger måtte mamsen gi tapt, for jeg hadde satt inn " Speedy Gonzales" giret og løp fra mamsen;-) Veldig fornøyd så klarte jeg å følge sporene helt til Malene. Når de la det tredje sporet til meg så hadde mamsen satt seg som mål å løpe superfort så hun kunne følge meg. Hahaha tror dere hun greide det???? Nope, *flirer* hun gikk på trynet i en liten haug av grener. Jeg var litt snill, for jeg stoppet og sjekket at der sto til liv før jeg peiste på videre for å finne Malene. For Malene hadde jo fiskepudding, og det er jo rasende godt.

Etterpå fikk jeg gå litt løs med Arnold, den ene kjæresten min. Jeg var litt hyperstressa så jeg kjefta noe innmari på ham. Men så klarte jeg stresse ned litt. Mamsen sier vi visst må øve masse på dette enda.

Vi har forresten satt inn treningsgiret, vi trener nå avslapningsopplegget (desensitisering) til Fjellanger, og skal om ikke lenge opp igjen der på ny time. Mamsen skal også på seminar om problemadferd hos hunder. Pff akkurat som jeg er så problematisk da... Jaja, det kan jo hende vi lærer noe nytt;-)

I går var jeg og mamsen og papsen på lang oppdagelsestur i skogen. Vi kan gå i skogen rett fra altanen, så vi har det ganske fint nå. Papsen er sånn at han eeelsker å bare vandre avgårde. Mamsen er ikke like begeistret der hun lusker bak, for hun har ikke helt troen på at papsen kan finne stien igjen. Jeg løper da fremme med papsen, for jeg synes det er morro. Jeg er dessuten snill og kommer bak for å se etter mor innimellom. Sørger for at hun også finner veien. Det eneste som er litt dumt er at jeg ikke får ha med ballen. Jeg blir angivelig for gira og stressa (pffff) av den. Men vi har med masse snopiser som jeg får leite etter.

Ja vet dere, frekke dama... hun sørger for at jeg må jobbe for frokosten. Jammen er det ikke slutt på de dagene da frokosten kom rekende på ei fjøl. Nå må jeg ut og spore opp hver eneste lille pellets. Småfrekt synes jeg, selv om det egentlig er ganske morro også da. Jeg har visst blitt veeeldig flink til å søke;-)

Nei, nå må jeg få skubbet disse menneskene ut døren så de kan rekke butikken. Det er jo flere påskedager og jeg må jo sørge for at de kan kjøpe noen flere snopiser til meg. Skrekkelig om vi skulle gått tom!

Så en stor påskesuss til kjæresten min Perrex;-) Jeg og mor synes du er bedårende skjønn;-) Siden du ikke er så fotogen så ser vi om igjen og om igjen på de bildene du har i bloggen din...

Frekke mamsen har kasta snø på meg... men jeg er nå bedårende skjønn likevel jeg. Og veldig fornøyd når jeg får gå tur med kløv...

Jeg er en hund etter komfort... så om det er gardinene til mor jeg ligger på, eller teppene hennes, spiller ingen rolle for meg...

Har dere sett hvor frekke disse menneskene er?? De kaster snopiser i postesker, så må jeg jammen helt inni for å få tak på dem. Rasende festlig... pfff

Et lite blinkskudd fra turen i går... jeg liker å svaie litt med hodet sånn at jeg ikke helt henger på kameraet... En sele på snei... det er meg....

Meg og mamsen, nye lua til mamsen og nye leken min. Ser dere at hun holder meg i selen?? Tvangsfotografering kaller jeg sånt... pfff

God påske og ha en nydelig fin dag i solen;-)

Rikke fantis

der er liv i rampen...

mor har bare hatt så dårlig tid i det siste.
Vi har flytta i nytt stort fint hus, og her er der enda finere hage enn det vi hadde. Og ikke minst all den plassen jeg nå har. Jeg har adoptert det ene rommet i huset (seff det nest største) hvor jeg liker å sove om natta. Og vet dere, selv om det står en stor deilig dobbeltseng der så holder jeg meg på gulvet. Jeg er nemlig en sånn dannet frøken som ikke hopper i sofaen eller i senga. Er ikke jeg flink?? Jeg liker heller min egen tøffe skinnseng! Jeg fikk nemlig ny stor skinnseng når vi flytta inn her og den liker jeg utrolig godt;-)
Vi har hatt det litt travelt siden flyttinga og så har jeg vært syk. Først ble jeg innbilt og så fikk jeg en tett pupp. Så jeg måtte operere vekk en kjertel. Men dr dyregod har fortalt at der ikke var noen styggedom eller farlige ting i den vekkopererte kjertelen, og da ble mamsen innmari glad. Men vi har hatt litt problemer med at det fyller seg væske der som puppen har vært. Så jeg måtte inn med et dren også. Jeg må også gå med en sånn forferdelig krage. Mamsen mistenker (med rette påstår hun) at jeg driver og prøver å sleike og bite der på operasjonsarret. Pfff det klør jo...Men jeg er veldig flink. Jeg har ikke ødelagt kragen enda og jeg får masse snopiser for å ta den på. Så det er jo ikke så veldig gale da... Mamsen sin forrige hund ødela disse på fem minutter så mamsen er veldig imponert over at jeg har hatt den samme kragen i over to uker nå. Da vanker det jo litt ekstra snopiser på meg;-) Jeg er nemlig en sånn veeeeldig flink jente jeg!
Medisinene mine tar jeg også uten problemer. Mamsen grudde seg innmari til denne biten, for han forrige bare spytta dem ut og nekta å ta dem. Selv når mamsen "tredde dem laaaangt nedi halsen hans" så spytta ham dem ut igjen. Jeg er sånt et matvrak at jeg spiser dem nesten uten noe på jeg. Så flink er jeg...
Jeg har også fått nytt for, Eucanuba sitt spesialfor for sånne som klør litt i pelsen sin. Jeg er innmari glad i dette foret og gleder meg til hvert måltid. Det smaker innmari godt kan dere tro! Nå er pelsen min myk og deilig og skinnende og pen. Jeg er rett og slett nydelig... Det sier i alle fall bestefar hele tiden!

Ellers så bruker vi myyyye tid på å trene. Jeg har visst et sånt stressproblem (pfff jeg er bare ernergisk) så jeg må øve mye på "ro" øvelser. Men det går fint, for jeg elsker å trene. Nå har vi en stor stue så vi øver ofte på "fri ved foten" inne også vi. Og en dag i uken trener vi med vår egen instruktør, en venninne av mamsen. Nå skal vi snart ha en ny time hos Fjellanger for å få et videre treningsopplegg. Målet er at jeg skal kunne slutte å stresse for alle nye ting. Det er ikke så lett for meg, men jeg blir bedre og bedre. Det sier mamsen. Og hun sier at jeg har et utrolig behagelig og sjarmerende vesen. Jeg tror på henne;-)

Jeg har storkost meg i denne nyyyydelige vinteren. Jeg elsker snø. Noe som er enda bedre er å få være med på snømåking med far. Han kaster snø på meg! Det digger jeg. Mamsen skal prøve få lastet opp en video fra mobilen, så kan dere få se hvor flink jeg er til å ta salto etter snøen. Litt dumt at all snøen nå er borte, men nå kan jeg jo endelig få gå spor igjen. Det er morro.
Men nå må vi visst avslutte. Vi må rydde sier mamsen, for vi får besøk i påsken. Det er alltid morro med besøk. Flere som kan klappe meg og fortelle meg hvor pen jeg er. Det liker jeg innmari godt.

Skal raske på mamsen så hun kan få lagt ut noen nye bilder. Hun må bare få finne ledningen til mobilen først, så hun kan få dem inn på datan. Nå må hun bruke en gammal data for hun gikk på trynet med den nye i hendene og både hun og datan ble litt ødelagt..

Ha en strålende fin påske og så en stoooor hilsen og klem til min kjæreste Perrex.

Rikke

Hatt en stråååålende dag

i dag...

først så var vi en deilig tur i skogen jeg og mamsen når hun kom fra jobb. Da fikk jeg leke litt med ballen. Et par hentinger (dvs mamsen kaster og jeg løper som et lyn for å apportere) og så en del søk etter ballen. Vet dere, mamsen hiver den ofte opp i trærne. Det er ganske morsomt å se på, for da må dama stresse etter laaaange greiner for å få dem ned...

Så lekte vi litt spor, sånn type "finn en Frolic og spis den" Det var innmari morro og utrolig deilig. Jeg digger Frolic!

Så måtte vi hjem for å lade batteriene litt, for tirsdager er jo miljøtrening. I dag hadde jeg utrolig mye på hjertet så jeg klarte bråke en hel del. Akkurat nå driver vi å øver desensifisering. Dette er noe mamsen har stor tro på at vil hjelpe til slutt. Jeg stresser fremdeles veldig mye når jeg ser andre hunder, men i dag klarte jeg faktisk å legge meg ned. Da får jeg snopiser mellom frembena når jeg ligger pent og ikke bråker. Og myyyye skryt. Jeg elsker skryt!

Etter et kvarter ca så får jeg gå i bilen igjen for å slappe av litt, før jeg pleier å få komme opp på plassen for å "prate" med menneskene og bli ordentlig trygg på de også. I dag fikk jeg ikke det, for i dag fikk jeg heller være med Malene og Arnold på Friluften. Der fikk vi løpe løs og leke og bade og bare spille tussete. Dvs jeg spiller tussete og Arnold ( en råkul Leonbergergutt, min andre kjæreste) er rolig og avbalansert. Arnold er min terapihund, for uansett hvor mye jeg maser og bjeffer og gneldrer så vil han fortsatt være med meg. Han lærer meg også å prate litt hundespråk, så nå kan jeg noen "ord". Han forstår godt at jeg er stressa og usikker og tolererer min oppførsel meget godt. Jeg får bare litt kjeft når jeg strekker strikken aaaaalt for langt;-)

Nå har jeg endelig kommet hjem, det er sent på kveld og jeg står nå og hinter til mamsen at jeg gjerne vil ha kveldsmaten min servert. Dama er en smule treg i oppfatningen nå. Enten det eller så later hun som om hun ikke forstår.

Akkurat dette finner jeg utrolig frustrerende. Jeg prøver å trene kontakt på henne (les: holde blikkontakt) men jeg sliter med å få dama til å gjøre som jeg vil. Jaja, jeg får vel bare være tålmodig;-)

Natta

Rikke

livstegn

Heisann og hoppsann og falleralle ra... om julekvelden da skal alle sammen være glaaaaaa...

nå er det riktignok ikke helt jul enda, men det nærmer seg. Jeg tror jeg kommer til å like julen...

Her har det vært aaaaalt for stille en stund, mamsen beklager meget og unnskylder seg med at hun har vært travelt opptatt. Hun påstår at dagene bare flyr avgårde. Forsåvidt har hun jo rett i det, det tar tid å ha en sånn skjønn herlig hun som meg i hus... Jeg trenger jo myyyye kos og oppmerksomhet og tur og underholdning;-) Men til gjengjeld så er jeg utrolig bedårende!

Jeg har det ganske bra. Jeg har blitt veldig kosete nå sier mamsen. Jeg stortrives med å få stryk og kos på hodet, blir ikke lei. Og om dere lurte, jeg har visst fremdeles en god del lopper i blodet;-) Hver dag når mamsen kommer hjem fra jobb er jeg fullt oppladet og klar for sprell. Mamsen sier jeg minner mye om tigergutt som bomper og spretter. Jaja, jeg har jo ladet batteriene mens hun jobber og da må jeg jo bruk litt energi også,-) Heldigvis får jeg en god del utløp for dette i skogen. Der kan jeg ha mine tussabyer og bruke masse energi. Jeg er fremdeles meeeeget glad i å lete etter baller. Og så prøver mamsen å lære meg å søke litt.

For et par dager siden fant mamsen ut at jeg kunne sitte og vente mens hun la et spor på stien i skogen. Dette synes jeg egentlig var lite effektivt, så jeg ventet i et par sekunder før jeg da begynte å gå i sporet mamsen hadde lagt. Jeg lusket meg ganske så stille bak mamsen og spiste alle godbitene. Mamsen synes visst ikke dette var noen strålende idè... men hun fant ut at vi kunne prøve igjen. Jeg fikk ny sitt og bli kommando og latet som om jeg virkelig hadde tenkt å lye denne gangen. Men hallo, det lå jo snopiser på bakken rett forran meg jo... Hva kan egentlig forventes av en snopesyk hund da??? Mamsen måtte jo bare le, hun trøstet seg med at jeg tross alt gikk sporet, selv om jeg jukset.

Inne pleier vi å leke "finn snopet" leken. Mamsen setter meg på kjøkkenet og så løper hun rundt i huset og gjemmer godbiter som jeg skal snuse meg frem til. Problemet er ofte at jeg sliter litt med å beherske meg, så jeg begynner alltid med å luske meg. Mamsen kaller dette for å jukse. Jeg mener bare det er å være ivrig i tjenesten;-) Jeg eeeelsker forresten disse artige lekene.

Ellers så går alt sin vante gang, jeg har blitt litt mindre redd en del saker og ting, men jeg må innrømme at jeg har en del "angst" enda. Men det går seg til lover mamsen, det tar bare litt tid.

I går traff jeg forresten også på kjæresten min, Nico. Som vanlig så kjefter og smeller jeg voldsomt, men han kommer allti d løpende mot meg og blir virkelig glad for å se meg. Eieren til Nico sa at det var første gang hun hadde hørt meg så stille... I og for seg et fint kompliment, men samtidig, mente dama å si at jeg bråker da???!

I helgen var vi hos bestefar og laget smultringer. Du og du som jeg hadde lyst til å spise dem alle. Jeg lå og smisket for harde livet, og alt jeg fikk var en ørliten bit. Men jeg fikk nå i det minste smake da;-) Jeg digger å være hos bestefar, han elsker å kose og klappe på meg og jeg legger meg rett på rygg for å få kos på magen. Og så digger jeg jo at han digger meg. Litt tussabyer fikk jeg også. Da sier disse menneskene at det ser ut som om jeg har spist en rakett. Plutselig så løper jeg rundt i stua, frem og tilbake som om fanden sjøl skulle vært i helene mine;-) Jeg synes dette er utrolig morro. Bestefar sa at han ønsker seg vernesko til jul, det var visst ikke så morro å ha meg trampende på tærne i disse tussebyene mine;-)

Nei, nå må mamsen avslutte, vi må kose litt før jeg skal få kveldsmat. Hun driver forresten også og manner seg opp til å gi meg julebadet. Tror ikke hun gleder seg noe særlig, men jeg klør så innmari i pelsen om dagen, så jeg trenger virkelig et bad.

Må jo avslutte med et par blinkskudd av skjønne meg....

Her er jeg travelt opptatt med å demontere min nye leke...

Her pønsker jeg på hva for noen rampestreker jeg skal til med nå...

Jeg har nå fått nytt for, jeg så det som min plikt å prøvesmake varene. Var ikke heeelt villig når jeg ble bedt om å slutte å forsyne meg selv;)



Et par blinkskudd i de nydelige høstfargene;-) Ser dere jeg gjeiper til fotografen?




Håper alle dere får en nydelig fin førjulstid;-)
Stor klem
Rikke

nå er jeg fullt adoptert

mamsen og papsen har nå skrevet (endelig) ferdig kontrakten med DBH så nå er adopsjonen endelig i orden;-) Så nå har jeg disse to sprø menneskene helt for meg selv... Føler jo at jeg passer litt inn da, siden jeg er litt (mye i følge mamsen9 sprø selv... Herlig galskap tji hi...

I morgen skal jeg på min første konsultasjon hos Fjellanger. Mamsen er veldig spent på utfallet der kan du si... Det som kompliserer situasjonen min er at mamsen og de ikke vet hvorfor jeg har blitt så utagerende mot andre hunder, og hvorfor jeg er så redd. Hadde vært litt enklere om de visste om det var en spes situasjon feks som har ført til min oppførsel. Men sammen så satser vi på at det skal gå strålende til slutt;-)

Vi har kommet frem til at jeg og mamsen skal gå oss en lang tur før vi går på miljøtreningen og før dressurkurset hos AHK. På den måten så tenker de at de skal tappe meg litt for energi og kanskje gjøre det lettere for meg å ikke stresse så fælt. Huff jeg har det ikke helt godt når jeg er så stressa. Jeg klarer bare ikke slappe av. Det positive er jo at jeg har gått godt overens med de hannhundene jeg har fått møte og løpt løs med. Da storkoser jeg meg. Har jeg nevnt at jeg har begynt å forstå og prate litt hundespråk selv?? Jeg er begynt å ta i bruk dempende signaler. Så det går fremover med meg.


Mamsen og jeg trener en del på lydighet om dagen. Foreløpig går det mye i sitt og bli, dekk og bli, på plass og lineføring (gå fot i bånd). Mamsen er veldig fornøyd med meg for jeg viser stort talent for trening. På slutten av kurset så må vi gå en liten merkeprøve. Mamsen og jeg skal få være alene på banen når vi tar den, så da regner vi med at det skal gå strålende;-) Om jeg må si det selv så er jeg blitt ganske så flink. Jeg eeeeelsker å jobbe for snopiser.


Forresten, har jeg nevnt at jeg fremdeles ikke har klart å ødelegge den sorte kongen? Jeg har hatt den i snart en måned og den er like hel. Mamsen er så lettet, hun var redd hun måtte begynne kjøpe aksjer i Kong;-)


Ja vet dere hva jeg har fått av papsen? Han er så snill altså... Han har kjøpt en knalltøff kløv til meg;-) Når vi prøvde den på så ble jeg sååååå stolt. Jeg løp rundt i stua og viste meg frem... virkelig fornøyd med tilværelsen. Og jeg trippet stolt avgårde når jeg og mamsen var på første turen. Da bar jeg to vannflasker. Når jeg blir vant med kløven og det å bære litt vekt så kan vi ta den med oss i skogen med mye snopiser til både meg og mamsen... Det kommer til å bli kjempekos...


Dessverre så er det jaktsesong her ute om dagen, og disse jegerene kryper rundt i skogen, akkurat der som vi liker å gå. Eller, jeg tror nok at mamsen er litt vel engstelig for disse jegerene, papsen sier de holder til lengre oppe i skogen. Etter litt overtalelse så fikk jeg mamsen med meg i skogen. Hun hadde da på seg en knall rosa jakke OG en selvlysende refleksvest. Tror de kunne se henne fra månen hehe, men jeg fikk nå kommet meg i skogen. Papsen har også kjøpt en langline. Denne er genial, den fester mamsen til selen og så har jeg en knall oransje 15m lang line som henger etter meg. På denne måten så får jeg gå mye mer "løs" og det er jo veldig bra for en hund...


Ja vet dere, mamsen påstår at jeg har ADHD. Har dere hørt noe så frekt? Hun har påstått det lenge. Dessuten så påstår hun at jeg må være krysset med en gal kattunge. Pfff frekka. I dag så skulle mamsen prøve sette seg i sofaen og tegne med de nye tusjene. Det ville jeg og, så jeg hoppet på fanget. Jeg prøvde jo bare vise min begeistring for tusjene jeg og... Når jeg ikke fikk lov til å låne dem begynte jeg å stjele dem. Det var lite populært, men aller minst populært var det når jeg stakk av med arket med tegningene til mamsen. Huff, da ble dama lettere småsur... hehe. Jeg hadde det i det minste morro.... Og jeg fikk enda en tur! Etter enda en tur ut og litt mer trening så la jeg meg ned for å lade batteriene litt og pønske ut hva mer jeg skulle finne på. Jeg ladet en liten stund før jeg bestemte meg for å begynne stjele veden... Det var litt morro det og, men da ble mamsen litt lurere. Hun tok Kongen min og puttet masse leverpostei inni. Da glemte jeg veden og ble fryktelig opptatt av Kongen;-)


Nei, nå må mamsen avslutte, hun må jo være frisk og tidig i morgen tidlig når vi skal til Fjellanger;-)

Ha en strålende fin dag alle sammen
Go'klem til Perrex tøffen;-)
Rikke

tittei

her er jeg... skjønt denne mamsen min er gråååådig treg med å blogge om meg. Har levert inn flere klager til henne, men hun skjønner visst ikke tegningen.

Har skjedd litt siden sist (ikke rart, igjen, hun er så treg). Vi har fullført RIK kurs, men siden jeg kommer av ukjent opphav så er det kun mamsen som blir godkjent for å trene og ikke meg. Pff frekt synes jeg, men sånn er det visst. Jeg får kun registreres som en NOX, da mitt opphav ikke er kjent. Det begrenser en del på hva jeg kan få gjøre og hva jeg evt kan vinne når jeg har fått trent skikkelig. For vet dere, jeg er et lite naturtalent når det kommer til trening;-) Jeg må jo si det selv, for de andre er for treg.

Vi har vært på noen miljøtreninger på Askøy Hundeklubb og der er små fremsteg for hver gang. Fremdeles så bjeffer og gneldrer jeg mye, og der er fremdeles veldig mye som skremmer meg. Har jeg fortalt at jeg blir skikkelig stressa av barnevogner? Huff de er noen skumle rare saker. Har overhørt at mamsen skal på jakt etter en barnevogn som hun kan bruke i treningen. Gruer meg litt...

Vi har også begynt på nytt dressurkurs. Eller dvs, mamsen går på kurset, og når de andre hundene har gått hjem så kommer jeg på banen og vi øver på det samme som de andre har gått gjennom. Jeg er fremdeles for stresset til å kunne delta på lik linje med de andre hundene. Men mamsen er uansett veldig fornøyd med at "vi" får være med, selv om mamsen deltar uten hund. Forrige gang så øvde vi på innkalling, og jeg hadde tre perfekte innkallinger;-)

Jeg har også fått vært og gått på skogstur med Arnold, leonbergeren til instruktøren vår. Vi fikk løpe løs sammen i skogen. Dette gikk veldig bra. Jeg klarte faktisk å holde på litt for meg selv, og jeg var avslappet og grei. Mamsen ble så imponert over at jeg hadde tid til å sjekke at hun var med videre på tur også, så jeg fikk nok noen ekstra poeng der ja;-)

I dag har vi også bestilt time hos Fjellanger hos en adferdskonsulent. Der skal vi på en treningstime og se hvordan vi klarer det. Der skal vi prøve lære meg å ikke være så redd og utagerende på andre hunder. Der får vi også mulighet til egne timer hos adferdskonsulent og kartlegging av mine problemer.

Det var litt kjekt å få beskjed om at det vi har prøvd på på egen hånd har vært i rett retning.

Mye tålmodighet, snop og godt humør skal få oss til å bli veldig flinke tenker jeg.

Nevnte jeg at jeg er veldig flink å trene? Mamsen er strålende fornøyd med det vi har lært så langt på grunnkurs. Og vet dere, på torsdag så var vi ute og kjøpte kløv til meg. En sånn skikkelig fancy en med egen sele under. Det var litt kjedelig å stå iro mens jeg måtte prøve den, men når mamsen satte på kløvet så ble jeg litt stolt. Løp rundt i stuen og viste meg frem;-)

Har dere forresten vært innom bloggen til Perrex og sett? Der har matmoren lagt ut en liten film av ham. Og hvilken kjekk gutt han er.... se selv

Ha en fin dag alle sammen

Rikke