Nyyydelig sol ute...

og hvor er jeg?? Jo inne. Pfff. Mamsen er syk, og dermed blir mine turer begrenset. Hørt  på makan?? Jeg har prøvd å argumentere med at jeg kan gå på tur alene, men jeg taler visst for døve ører. Akk ja, jeg skal få gå spor i skogen litt senere, får vel bare vente...

Lenge siden dette mennesket mitt har blogget nå. Mange dårlige unnskyldninger på lager ser du.. som jul, kurs, instruktørkurs bla bla bla...  Men nå er nå dama ferdig med instruktørutdannelsen i alle fall, nå må hun bare holde kurs. Og tror dere jeg får være med?? Neida, bare fordi jeg bråker og bærer meg, så må jeg være hjemme...

Jeg har forresten fått løpetidssprøyten nå. Mamsen har ikke merket noe særlig forandring bortsett fra en liten ting. Ene dagen vi kom ut fra skogen sto der en barnefamilie med barnevogn og gjorde seg klar for tur. Vanligvis ville jeg jo laget en stor konsert, barnevogner er nemlig fryktelig skumle... Men jeg var helt stille, og bar heller på ballen min...  Mamsen er litt usikker på om det var situasjonen i seg selv eller om det kanskje er noe bedring å spore. Tiden vil vise;-) Dere skjønner, at akkurat denne dagen fikk jeg meg enda en ny kjæreste. Denne gangen en Sjef, en langhåret en. De var akkrat ferdig med sin tur når vi skulle gå. Mamsen sin instruktørkollega kjente denne damen, så de bestemte seg for å prøve slippe oss sammen for å se. Mamsen har jo ikke sett meg med andre Sjefer før, så hun var litt spent.

Først synes jeg han var fryktelig skummel, så jeg kjeftet som en helt for å få ham vekk. Tror dere han lyet?? Neppe, tyyyypisk mannfolk, hører ikke etter... Men så fant jeg jo ut at han var jo faktisk litt skjønn, så jeg bestemte meg for å hilse i steden. Da løp vi litt sammen. Jeg måtte jo kjefte litt til, synes jo dette var ekstremt skummelt egentlig. Men det kom seg. Og ja, så fikk jeg faktisk så ørene flagret. Han ble tydeligvis litt lei kjeftingen min. Jeg ble jo helt ør i hodet og skjønte jo ikke hvorfor jeg fikk kjeft (jeg som aaaaldri kjefter eller gjør noe). Mamsen synes ikke en gang synd på meg. Er hun ikke frekk??

Vi løp litt til sammen, og så gikk mamsen og jeg videre alene. Vi hadde en super dag i skogen, været var helt nydelig og det var rett og slett en sånn balsam for sjelen tur...

Nå må vi visst gjøre noe her, jeg legger forresten ved et bilde som viser at jeg hjelper til i huset jeg og... Jeg er nemlig ivrig hjelper med oppvasken;-)

Ha en super fin dag videre folkens!

 Her er meg og kjekkasen <3 Han var veeeldig pen altså!

 Ser dere så peeeen jeg er??? Jeg eeeelsker kamera

 Nå som mamsen har vært syk så synes jeg det er viktig å være solidarisk, så jeg har slengt meg på sofaen med fjernkontrollen jeg og...

og til slutt, beviset for at jeg hjelper til... Jeg tar oppgaven sååå seriøst at jeg til og med holder fast med foten! Alt for å få mamsen sin ildfaste form ren igjen...

(Mamsen synes det er viktig å presisere at tingene jeg vasker går i oppvaskmaskinen etterpå...)

Stooor klem fra Rikkefanten;-)