mandag 8. november 2010

Miraklenes tid er ei forbi...

På lørdag klarte jeg og mamsen og luuuure papsen med oss på tur i skogen... Solen skinte når vi parkerte, men jammen fikk vi ikke en liten smakebit av alle årstidene på turen. Sol, høstvind, snø og litt grønt som i våren. Det var nå uansett veldig koselig. Mamsen hadde overtalt papsen til å bære speilrefleksen med seg, men vet dere... dama hadde glemt minnekortet hjemme i pc'n... da mumlet papsen godr for seg selv...
Jeg fikk nå uansett gjørmebadet mitt, så jeg var veeeldig fornøyd. Når vi kom ned til  vannet sprang jeg uti for å svømme litt, men jeg synes det var kaldt, så det holdt med to korte dukkerter... Brr snart vinter...

Når vi kom hjem begynte jeg å ane ugler i mosen, synes jeg hørte ordet "dusje". Jeg har nemlig radar for det ordet, og jeg liker det ikke... Følte meg litt trygg siden jeg fremdeles hadde selen på meg, og fikk gå heeelt inn i stua... Eller, fikk og fikk fru Blom, jeg gjorde heter det vel. Mamsen brummet noe om gulvvask, men jeg lot som ingen ting. Så kom hun med en pose pølser, da skjønte jeg at det var fare på ferde, trøbbel i gjere... dusjinen ville nok ikke være til å unngå. Men de pølsene lukta innmari deilig, så jeg fikk et dilemma. Etter litt overtalelse ble jeg med inn på badet, noe motvillig. Mamsen gikk inn i dusjen og skrudde på vannet og sto og tenkte på hvordan hun skulle overtale meg til å dusje uten at jeg skulle få angst og tisse på gulvet. Jeg fant selv ut at jeg kom nok til å måtte dusje uansett, så jeg trasket frivillig inn i dusjen. Stakkars mamsen, hun så heeelt månebedotten ut... Nesten som hun skulle sett et spøkelse på høylys dag... Der sto jeg plutselig, heelt inni dusjen og klar til å vaskes. Frivillig... Når dama fikk summa seg så ble det vasking. Og vet dere, det var faktisk litt deilig... Jeg fikk enormt mye skryt og kos samtidig, og jeg klarte slappe nok av til å nyte kosen. Ikke minst hadde jeg tid til å leke med vannet. Det har ikke skjedd før. Jeg er innmari stolt av meg selv nå, det er mamsen også...
Etterpå tørket papsen meg, han hadde også tent opp i peisen, så jeg fikk ligge og kose meg på teppe forran peisen mens jeg ventet på å bli tørket. Det var deilig det;-)

Her på Askøy ligger der også litt snø, ikke mye, men det dalte ned noen flak på lørdagen. Da det er ganske kaldt, har disse "snøflakene" frosset fast i bakken. Jippiii det er så innari gøy med litt snø, gleder meg virkelig til vinteren nå ja! I dag når mamsen sto opp for å gå på jobb så sto jeg opp med henne. Hun så litt rart på meg, siden jeg pleier å ligge å dra meg til hun skal gå. Etter at hun hadde fått et par slurker med morgenkaffen satte jeg igang å mase. Hun fortet seg i klærne, for hun regnet vel med jeg måtte tisse (noe jeg er ferdig med rett før mamsen står opp, for jeg og papsen har morgenritualet med do turer). Men jeg skulle ikke på do, jeg skulle ut og leke! Det satte hun mindre pris på, hun synes tydeligvis ikke noe om å leke i snøen en mandags-iskald-morgen. Jeg måtte pent være med inn igjen. Pfff, teit.

Når mamsen kom hjem fra jobb fikk jeg komme ut og leke litt. Og ikke minst, hun kastet snø på meg. Det er det beste jeg vet, og jeg eeelsker å spise snø og is... Lykken er de små gleder i hverdagen.

Ja, som dere sikkert vet så er jeg jo matvrak på min hals, spiser det meste utenom scampi... Vi har en grådig kul leieboer. Nå har jeg klart å dressere ham litt. Jeg har pratet ofte til ham og klaget min nød over at jeg synes jeg får aaalt for lite mat og snopiser. Han har nå begynt å kjøpe ekstra pølse på butikken, bare til meg... Så hver gang jeg er ute løøøøøper jeg ned til han for å se om han er hjemme og om han har pølsa klar. I det siste har jeg vært så ivrig at jeg har begynt å hoppe og skrape på døra hans. Mamsen sier det bare er snakk om kort tid før jeg klarer åpne døra inn til han. Hun må jo bare si hva hun vil, alle vofsejenter har godt av en ekstra kul "kompis" som har pølse!

Siden mamsen glemte minnekortet så er det bare noen dårlige mobilbilder vi har å vise til fra turen...

 Mamsen og blogger er ikke heeelt på talefot enda ser dere... bildet nekter å komme rett vei, på tross av flere forsøk... Sjekk den tøffe nye selen min da... Den er sjef å ha i skogen. Mamsen sier det er eneste selen som holder seg på plass på en vill frøken som meg. Vanligvis "faller" selene av når vi er i skogen. Jeg aaaner ikke hvordan det skjer, jeg er jo altid så rooolig og avslappet....
 Elendig kvalitet på bildene, men dere ser kanskje hvor nydelig det er i skogen vår?? Masse gøyt å undersøke, og så går der maaange hunder der hver dag, så det lukter himmelsk;-)
 Innimellom blir fristelsen for stor... Om noen leste bloggen i den spede begynnelse så husker de kanskje at jeg hadde et pinneproblem... Jeg har vært på avvenning, men har stadig noen små tilbakefall. Sjarmerende mener nå jeg...
 Åh... denne lå litt i veien mamsen... skal flytte den jeg...
En "pinnoholikers drøm", pinner over alt...

Ha en super mandag videre
stor klem til alle
Rikke

2 kommentarer:

  1. Heisann Rikkemor!

    Nå er det leeenge siden jeg har skrevet til deg! Mor har vært så fryktelig travelt opptatt med en masse annet skrivearbeid, så hun har rett og slett ikke hatt tid til å hjelpe meg med å taste en hilsen til deg! Det er jeg skikkelig fornærmet for!
    Tusen takk for hilsen på bloggen min, sant Halloween-trynet var skummelt? Mor kjøpte det for et par år siden, pluss en heksekjole i svart og lilla med lange, flagrende hekseermer, og så gikk hun bort og sa bøøø eller noe sånt til naboene! Da var jeg flau da! Det kommer ikke noen Halloween-spøkelser til oss, og det er både mor og jeg glade for. Jeg har mer enn nok med å bjeffe på nyttårsbukkene, og mor synes at det er nok med én tiggedag i året.
    Jeg synes at det er kjempekult med snø! Det er alt for lite av den ennå, går ikke an å leke snøplog en gang. Men jeg later som om jeg skal tisse og bæsje mye oftere enn jeg egentlig skal, for da blir mor eller far nødt til å slippe meg ut maaange ganger! Det er så kult å snuse i snøen og prøve å kjenne igjen alle luktene jeg er vant til gjennom det hvite snølaget!
    Tenk, til våren blir jeg 70 år!! Altså 10 hundeår da. Derfor må jeg til dyrlegen på fredag for å få meg helseattest, for vi må overføre forsikringen min til Agria. Det er et forsikringsselskap som vi hunder kan ha hele livet, de andre selskapene vil ikke ha oss etter at vi har blitt så gamle som 10.
    Det var veldig gøy å se bilder av deg igjen! Du er så vakker, så jeg håper at du ikke har så veldig mange andre kjærester enn meg! Det er jo egentlig ganske kult å ha nettkjærester, for de er ikke så klengete, og så konkurrerer de ikke om godisene! Jeg skulle forresten gjerne ha hatt en sånn pølseleieboer som du har! Men mor er visst glad for at vi ikke har en, hun sier at hun har mer enn nok med å passe på at far ikke stapper i meg så mye godis når han er hjemme. Hørt sånt sprøyt!!Nå må jeg stikke, mor sier at hun må låne maskinen til sine egne skriverier. Både mor og jeg er veldig glade for at du har det så kjekt og at du blir flinkere og flinkere!! Hils mamsen og papsen din så mye fra oss!
    Stooor kos fra din Perrex!

    SvarSlett
  2. Hei Rikkemor!

    Er bare som snarest innom for å ønske deg og folkene dine en riktig god jul!
    På bloggen min har jeg lagt ut noen julebilder som hilsen til deg og de andre vennene mine. Men jeg nekter å ha nisselue på, så mor måtte ta fram et bilde av den hannhunden som bodde her før meg.Vi har juksa litt, for å si det slik, men ikke fortell det til noen da! Din og min lille hemmelighet, ikke sant??
    Jeg gleder meg vilt til å åpne presangene, jeg har allerede funnet ur hvilke pakker som er til meg der under treet! Det er de som lukter så godt at man må sikle litt! Håper at du får sånne siklepakker også!
    GOD JUL til deg og folkene!
    Stor julekos fra Perrex!

    SvarSlett