lørdag 14. august 2010

Hei og hopp

alle sammen... sprettmusa er endelig tilbake... beklager hun derre mamsen som er så innmari treg. Hun har visst trengt en aldri så liten pause påstår hun... jeg prøver å lade henne opp, men det går ikke helt etter planen...

Nå har vi i alle fall blitt gift;-) Og vet dere hva, jeg fikk være med på et par bilder! Tror dere jeg var stolt da eller?? Jeg ble så glad at jeg hoppet og spratt, mamsen en smule ustø der hun sto i "ekstremsport-høye" hæler og brudekjolen. Men det gikk bra altså, jeg lover, det ble ingen poteavtrykk... Jeg hadde med meg personlig trener jeg. oss pene fruer har jo ofte sånt tilgjengelig...:-)

Dagen før bryllupet så ble jeg syk... hvordan tror dere mamsen så ut da?? Riktig, det kom masse ord som ikke egner seg på trykk, og det sto røyk (stressrelatert trykkavlastning) ut gjennom ørene. Så på fredagen fikk vil heldigvis komme til de snille Dr Dyregodene på Askøy Dyreklinikk. De er så supersnille med oss. Mamsen påstår det er fordi vi har klippekort der, jeg skjønner ikke hva hun mener...

Jeg hadde plutselig fått en hengepupp, hadde feber og høy infeksjonsstatus igjen. Så det ble 10 nye dager på antibiotika og smertestillende, for å få ned feber og infeksjon. Det så ut til at enda en pupp måtte opereres vekk, men det løste seg greit denne gangen. Infeksjonen og hevelsen forsvant, nå er puppen der den skal være. Puh. Men mamsen sier hun bare venter på neste "utløp". Forsikringsselskapet kommer sikkert snart til å kaste oss ut. Mamsen håper på at om jeg må operere en gang til så tar de hele livmoren. Hørt så frekt? Hum påstår at kanskje det vil hjelpe, siden jeg tydeligvis får en hormonubalanse og innbilt svangerskap etter hver løpetid. Jaja vi får se da, jeg har løpetid nå jeg. Selv satser jeg på at dette går uten problemer.

Ellers så har vi hatt en deilig sommer. Jeg har badet litt og vi har vært en liten uke på ferie. I år fikk jeg til og med være med på harrytur til sverige. Der fikk jeg sånn agility tunnell, masse snopiser og nytt bånd. Og ja, visste dere at man ikke skal spise disse tunnellene? Det visste i alle fall ikke jeg. Mamsen ble en liten smule irritert bare fordi jeg prøvde demontere og spise opp nye tunnellen. Hun mente det var helt unødvendig, og at jeg burde prøve ha noen hele leker! Pfff, liksom!

De siste dagene har jeg jobbet iherdig med oppussing av møbler, jeg prøver å hjelpe til med maling og pussing. Populært er det ikke, men jeg liker nå å delta jeg da;-) Grei som jeg er...Mamsen maser om at det ikke er fint med sorte hundehår på nymalte hvite fine møbler. Altså, har ikke jeg og rett til å bestemme litt her i huset?? Tydeligvis ikke.

Treninga har det vært litt så som så med i det siste, bryllup, flytting og sykdom har jo preget den siste tiden. Nå har vi tatt oss selv i nakken og skal sette inn mye tid på trening. Mamsen sier det er viktig vi kan få bukt med alle problemene mine og ikke minst stresset mitt. Jeg har kommet meg på stressfronten, men har en del vei igjen å gå sier mamsen. Og så skal vi trene for å ta bronsemerket i lydighet. Jeg synes det er kjempemorro å trene, så jeg er fornøyd med at mamsen nå skal hjelpe til! Og så tenker vi på å ta en liten time til hos Fjellanger, høre om de har noen nye tips og råd til oss.

Nei, nå må mamsen mate meg, jeg er nemlig litt sulten. Håper alle sammen har hatt en super sommer, og at dere nyter disse fine varme dagene;-)


Håper alle har hatt en like nydelig sommer som vi har;-)
Stor klem til alle sammen, to og firbeinte
Rikke

4 kommentarer:

  1. Heisann Rikke.
    Bra du er tilbake og er blitt godt gift !
    Har savnet deg.
    Her i huset er det triste dager, for vår lille Tim døde brått og tragisk nå rett før vi skulle reise på ferie til Kreta. Det ble ikke den koseturen vi hadde ønsket oss.
    Og Vilja, datteren til Tim, bare sturet og gikk helt i kjelleren.
    Så hun er på ferie enda.... for der hun er har de en hund til.
    Du burde rett og slett kvitte deg med den der livmoren din. Den er jo bare trøbbel. Løpetid er bare no' herk, synes du ikke? Men hvis hun mamsen din bestemmer seg for at det skal skje, - må hun trimme deg godt.... Ellers blir du kanskje tjukk og feit. Det skjedde med Tim. Ja, han hadde ikke livmor da, men to "livfarer".... og de kvittet vi oss med. Da ble han litt brei over buken.......
    Så det er best du løper for livet.....
    Klem herfra.

    SvarSlett
  2. Nei å nei så trist å høre. Vi sender dere mange store varme klemmer. Det er forferdelig vondt å miste en firbeint følgesvenn. Håper det går bra med dere og at Vilja koser seg på ferie. Det er rart med det, men dyrene sørger omtrent som oss over slike tap.
    Stor klem fra oss

    SvarSlett
  3. Først til Sanna, med vår dypeste medfølelse for tapet av Tim. Det er så fryktelig vondt, både for to- og firbente bestevenner. Vi merket ikke så mye på Perrex da vi mistet Gizella for 3 år siden, men Gizella sørget veldig da den forrige hannhunden vår døde. Det var derfor Perrex kom inn i heimen for at hun ikke skulle føle seg så ensom. De to fungerte ganske greit sammen, men ble aldri perlevenner, slik Gizella var med den forrige hannen. Noen liker man vel bedre enn andre i hundeverdenen også.
    Så kjekt at du er blitt gift, Rikke! Sier Perrex. Så synd at du ikke klarte å plassere sølelabbene på mamsen sin fine kjole! Det ville vel ha satt en ekstra spiss på den store dagen!
    Jeg var hos dyrlegen i dag for den årlige sjekken/vaksinen, og dyrlegedamen var godt fornøyd med meg. Jeg er jo en gammel herre etterhvert, snart 70 menneskeår! Vennligst si DE til meg heretter . . .
    Mor og jeg har snakket om at du virkelig må få fjernet livmoren, da slipper du slikt hormontull. Gizella fikk fjernet sin pga en begynnende livmorbetennelse, det gikk veldig greit, og hun var helt pigg igjen nesten med en gang. Og så fikk hun gå med en slik kjekk krage, du vet, til såret var grodd så hun ikke skulle gnafse på det. Med krage får du ekstra mye oppmerksomhet, særlig hvis du svisjer ned og knuser fine ting som står på bordet og slikt. Kjekt det! :-)
    Jeg har hatt en stille og fredelig sommer, og jeg liker veldig godt at det ikke har vært så fryktelig varmt. Tenk, mor har ikke brukt fotavkjølingsstampen sin en eneste gang i år! Litt dumt, egentlig, for jeg synes det er ganske gøy å plaske og avkjøle labbene mine i den også. Men alt med verdighet, selvsagt, i min alder!
    Nå stikker jeg for å snorke litt, det har vært en anstrengende dag, med tur først, og så dyrlegen. Hos dyrlegen er det alltid så mye å "lese" om, man kan bli helt sliten i hodet av alle inntrykkene. Du ser skikkelig rampete ut på bildene, håper at jeg snart får se flere av samme sorten!
    Stoooor kos fra din venn Perrex!

    SvarSlett
  4. PS! Gizella hadde alltid litt lett for å legge på seg, så vi måtte alltid passe på vekten hennes, både før og etter livmoroperasjonen. Jeg ble kastrert som ettåring, og har aldri vært tjukk. DS.

    SvarSlett