tittei

med fare for å gjenta meg selv, mamsen er fryktelig treg... Til hennes forsvar har hun mye på tapeten om dagen, og siden det foreløpig ikke går utover meg, bare bloggingen, så har jeg tilgitt henne under tvil...

I tillegg til full jobb, så har hun 8 timer med hundekurs i uken. Hun går nå som hjelpeinstruktør i Askøy Hundeklubb, og synes visst det er ganske artig. I desember skal hun ta Instruktørutdanning, så hun får vel heller få lov. Jeg satser på at det vil gagne meg på sikt... dere vet jo, det ordner seg for snille piker;-)

Vi har visst skiftet taktikk. Mamsen hadde seg en grundig tenkerunde og mye grubling for hva hun skulle gjøre med meg. Hun var ikke noe fornøyd med stressnivået mitt, selv om jeg har roet meg godt. Etter litt tenking frem og tilbake (jeg fikk altså ikke delta på denne prosessen...) så fant hun ut at jeg ikke får lov til ganske mye... det merkelige er at nå har jeg blitt heeelt rolig. Mamsen er superfornøyd med både seg selv, og meg da... jeg får immari mye ros og skryt om dagen. Men altså, rampestrekene og AD/HD har jeg enda, om noen var i tvil...

Jeg får ikke lengre gå langs veien, eller på turstier der man treffer andre hunder/hester/mennesker, jeg og mamsen har oss noen deilige turer i skogen, bare oss og skogen, der jeg får løpe løs. Jeg koser meg innmari på disse turene, jeg eeeelsker disse turene. De har bokstavlig talt vært balsam for sjelen, for meg og mor.
I tilegg trenes jeg mye, både hjemme og på forskjellige andre plasser/naner. Dette har gått strålende. Jeg er så innari glad i å trene skjønner dere. Og det beste, nå har jeg oppført meg så eksemplarisk at nå kunne vi ta ibruk ball i trening igjen. Og jeg takler det fint, uten å skyte heeeelt i taket.

Nå har jeg "landet" på mange områder, stressnivået er under kontroll, og det liker mamsen. Foreløpig får jeg bare stå på avstand go se på hundene på miljøtreningen om tirsdagene. Når de går på tur er jeg og mamsen på plassen og trener lydighet. Det er morro;-) Så må jeg være i bilen mens de andre hundene trener, og når de er ferdig får jeg være ute med menneskene,-)

Eneste skåret i gleden er at jeg må opereres igjen, mamsen fant en ny klump i puppen. Dvs, den ene bakpuppen som er igjen. Så nå skal jeg opereres igjen på torsdag. Mamsen skal ha noen samtaler med dr dyregod og forsikringsselskapet med tanke på om de skal ta livmoren når jeg først må under kniven. Jeg er igjen full i utslett i kroppen min. Nå har jeg fått kortison, spesial shampoo og antibiotikakur for 10 dager. Men altså, jeg er fremdeles full i sprett og fanteri, jeg har jo ikke tid til å ligge i ro og være syk, spes ikke når jeg må være i ro neste uke...

Men nå, folkens, er det pannekaker på gang... Jeg elsker pannekaker. Det har blitt en tirsdagsrutine i heimen at vi har pannekaker, så får jeg litt pannekake når jeg har vært flink på treningen. Det er jammen verdt å jobbe hardt for;-)

Ha en super uke
Rikke