24 juli 2012

ble dessverre den siste dagen i lopperekelet sitt alt for korte liv...
Rikke ble akutt syk, og måtte til slutt få slippe mer lidelse...

Det har tatt meg nesten et halvt år å klare skrive dette innlegget, og fremdeles så triller tårene stritt nedover kinnet samtidig som jeg hikster. Dette var og er grusomt! Og rekelet er like mye savnet i dag, 6 måneder etter,

Siste året gikk det jo på en måte i nedoverbakke med Rikke og allergiene, men at det skulle få dette utslaget var et slag i fjeset. Denne sommeren var hun veldig dårlig i pels og hud og ble derfor satt på en hestedosekur med kortison i samråd med dyrelegen. Etter å ha lest og gransket mye var dette en bra avgjørelse følte vi, dette var noe som skulle kunne skubbe problemene hennes på rett vei. Gradvis så det ut til å hjelpe mer og mer. Eneste problemet var jo at dette allerede matvraket nå ønsket å spise 24 timer i døgnet;-) Hun begynte endelig å klø mindre og ting så ut til å roe seg litt. Natt til 24 juli var hun dårlig i magen og kastet opp litt. Dette var jo ikke noe videre vi bet oss merke i for Rikke har siden hun kom til oss i perioder vært litt plaget med oppkast. Hun var jo operert for steiner i magen før hun flyttet til oss, og siden den operasjonen var hun til tider plaget med oppkast, uten at det førte til noe mer. Så jeg tenkte ikke noe mer over akkurat det før hun begynte å trekke seg litt vekk og ikke ville være med meg. DA ringte jeg veterinæren, og siden det nå var oss fikk vi en kontrolltime en time senere. Rikke virket mer og mer dårlig, og da hun på vei inn på veterinærkontoret la seg ned i buret i bilen begynte jeg å grine. Rikke lå ALDRI i buret (dette er hunden som sto strekningen Bergen-Tønsberg hver gang vi kjørte den). Herfra gikk det bare nedover. Da vi kom inn var hun så dårlig at hun sank på gulvet. Jeg begynte å hylgrine for jeg så for meg at dette aldri fikk noe bra utfall. De sjekket henne og kom frem til at det var ett av to, enten så hadde magesekken sprukket eller så hadde hun en lukket livmorbetennelse. Begge tingene ekstremt farlig. Eneste måten å finne det ut på var å åpne henne, men når hun var så dårlig og så full i kortison (pga høydosekuren) så var sjansen for at hun ville dø på operasjonsbordet meget stor. Der og da skjønte jeg at det eneste rette jeg kunne gjøre for Rikke var å la henne slippe, men jeg fikk ikke ordene ut av munnen min. Jeg ønsket å være super egoist og la dem operere henne. For jeg orket ikke tanken på et liv uten denne ekstremt sprengte sprø hunden min...

....

minuttene gikk grusomt sent og jeg er fryktelig glad for at vi var så godt kjent på veterinærkontoret. Rikke ble godt bedøvd så hun slapp å ha det vondt, og jeg og rikke lå sammen på gulvet. Hele tiden med tanken om det rette som svirret rundt i hodet, og kroppen og hjertet som hylte stikk motsatt. En avgjørelse måtte taes, enten å prøve operere eller la henne slippe. Hun var så dårlig at det ikke gikk å utsette valget. Det måtte tas der og da. En fryktelig situasjon. Gjennom tårer og hylgrining fikk jeg sagt mitt endelige valg, hunden måtte få slippe mer. Hun hadde fått nok i sitt korte liv, det var på tide å la henne slippe mer lidelse nå. Herregud så det smertet å si de ordene. Jeg knuget meg inntil henne og gråt videre. Hele tiden tenkte og sa jeg; stakkars deg siden jeg bare griner. Men jeg fikk fortalt henne at jeg var glad i henne og at jeg kom til å savne henne, og at hun har betydd uendelig mye for meg. Og så fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke klarte slutte gråte...

Min kjære Rikkeloppe ble bare 5 år. Hun fikk en tøff start på livet, men hun klarte beholde stor tillit til mennesker og gav meg mer enn man noen sinne kan drømme om <3 100="" aldri="" all="" alltid="" av="" barn="" berikelse.="" blir="" bra="" da...="" de="" deg="" den="" denne="" det="" dette="" e="" en="" enn="" er="" etter="" f="" fanteri...="" fikk="" finne="" frisk="" fylle="" galne="" gjaldt="" glad="" gledet="" glemme="" hadde="" har="" hele="" henne="" hjertet="" hun="" hund.="" hund="" hva="" hverdag="" hvor="" i="" ikke="" ja="" jeg="" jente="" jentene="" kanskje="" kl="" kroppen="" l="" la="" livet.="" m="" mange="" mat.="" mat="" matlysten.="" med="" meg="" men="" mer="" mitt="" mulig="" mye="" nydelig="" og="" om="" opp="" oss="" overdrevent="" p="" pelsen.="" plaget="" r="" rart="" rett="" rikke="" rt="" sammen="" se="" seg="" selv="" si="" skulle="" slett="" som="" sorg="" sprell="" stolte="" stor="" stress="" tenker="" ter="" tid="" tiden="" til="" tilliten="" to="" tobente="" tomrommet="" tro="" tross="" uansett="" ubehag="" umulig="" utgaven="" vakker="" vakre="" var="" verdig="" viste="" vokse="">

Rip min kjære Rikkeloppe. 

Du vil alltid være elsket og er alltid i mitt hjerte <3 font="">

mamsen

sommer og sol

og livet er en deilig plass å være... Selv om jeg ikke er en katt (mamsen lurer innimellom...) så eeelsker jeg å ligge i solen og draaaa meg og soooole meg. Jeg er nemlig en sånn komfåååår hund... eller som mamsen sier... "komfårkrek" pfff...

Lite store nyheter egentlig, jeg driver og oppdrar min søte lillesøster og det tar mye tid. Faktisk venter jeg enda i spenning på den pelsen hennes, men det ser ut til at hun lider av mangelfull pels gitt. Akk ja, hun er nå uansett skjønn. Og det viktigste, hun har (til mamsens store skrekk) begynt å dele skivene sine med meg. Og som ansvarlig storesøster så hjelper jeg selvsagt til med oppspising. Dessuten er jeg også forfremmet til oppvaskhjelp! Så nå har jeg to viktige oppgaver i heimen...

Jah, før jeg glemmer det. Vanligvis får jeg ofte "kjeft" for at jeg kjefter og maser om at jeg hører lyder. Mamsen gidder ikke løfte på rompa engang, sier jeg har ropt "ulv ulv" liiiit for mange ganger. Og her for et par dager siden var det igjen tid for å alarmere, jeg mente nemlig at noen uvedkommende var på tunet. Mamsen, overbevist om jeg fortalte at papsen gikk ut, brydde seg lite og satte seg i sofaen med en deilig kaffekopp. Hah, tror dere hun satte den i halsen når det plutselig var en stige og et hode utenfor vinduet??? Nå var det heldigvis bare feieren, men jeg hadde nå uansett gitt beskjed. Jeg er nemlig en sabla god vakthund, i alle fall i følge meg selv;-) Mamsen sa jeg smilte tilfredsstillende og gjeipet et sånt "hva var det jeg sa" fjes...

Nå er far i hus gått ut i pappaperm, så nå er hele familien hjemme. Dette er veldig koselig. Jeg og mamsen skal benytte tiden til å gå litt turer alene, bare oss to. Jeg har jo behov for litt alenetid jeg også, det er slitsomt med en baby i hus må vite. De lager lyd og de stjeler tid. Og den vi har lader jo aaaaaldri, så jeg får liksom ikke så mye alenetid med mamsen på dagen. Nå skal det bli en ordning sier mamsen, og vi har planer om å gå på Dronningen (fjell rett bak her) og kose oss. Vi skal utforske alle de fem forskjellige veiene opp der og så skal vi være masse i skogen vår for nå er det jo snart badesesong. Og når den søte lillesøsteren kan sitte i sånn bæremeis skal vi endelig gå i Skjelvikskogene igjen. Det gleder jeg meg til, for der er det lenge siden vi har vært... og vi har enda flere steder vi skulle utforsket...

Nå et lite bilderas av meg på tur og meg og lillesøss;-) I dag skal jeg bare slikke sol i heimen, mamsen og gjengen skal til byen for å se på motorsykler. For meg holder det lenge at papsen starta Harleyen i sted. Ørene mine verker og jeg vil heller sove hjemme alene enn å være med de bråkmakerene på tur....

Årets første vassing...

På friluften og driver søk etter mat og ball...

Komfårkreket på sofaen... nyter tilværelsen

Dronningen på haugen... Fra denne stenen i hagen har dronninga full kontroll på alt og alle som rører seg

Vokt dem, udyret er løst...

Om du tar bilde nå mamsen så gjeiper jeg...

Sikker på at du har tatt bilde av meg nå??? Tar jeg meg bra ut???

Ta bilde av meg nå da... ta da

På tur med fetter Chris... se hvor fint jeg sitter...

Det va'kje meg... eg bare satt her....

Aaah deilig med litt frisk salat... Alt går i grisen

Frøken Slukøre leder med en hundelengde i dagens matkø forran komfyren...

Jeg kan sitte meget pent når jeg venter på leker...

Slipp meg ut dååååå... eg ser jo solen....

Utvist og meget fornærmet over den saken....

 Nei, nå får vi komme oss ut i solen og nyte dagen og været;-)

Ha en fin dag alle sammen;-)

Farvel Perrex

Den nydelige kjæresten min Perrex er ikke mer...
Sender mange store klemmer til mamman hans Randi fra oss...

Titt innom bloggen deres og les det nydeligste diktet om det å miste sin beste venn...
http://hundeliv-randi.blogspot.com/2012/02/farvel-perrex-av-vestvarden.html?showComment=1330439672903#c581205065717297999

Stor klem til Randi nå;-)
Farvel Perrex, vi ses igjen

tittei...

det er liv i meg, mamsen er bare fryktelig grådig veldig elendig på denne datan om dagen... den lille søsteren min, som for øvrig fremdeles er uten pels, stjeler fryktelig mye tid... faktisk så mye at jeg ikke synes det er kjempemorro med sånn menneskesøster! Bortsett fra når jeg klarer å snike meg til susser <3 Det liker jeg nemlig veldig godt.... og så ser jeg frem til hun skal få mer mat, for jeg har nemlig funnet ut at det å ligge under kjøkkenbordet med snuten mot hennes tripptrappstol er geniale greier. Foreløpig er det bare babygrøt som detter, men jeg liker alt jeg!

Forresten så blir jeg utsatt for massiv mobbing. Trulte, tjukka, feiten er ord som går igjen. Sist naboen kom over så gapskrattet hun og kalte meg smellfeit! Hørt så frekt??? jeg ?? om de absolutt må bruke sånne forferdelige beskrivende ord foretrekker jeg ord som korpulent, litt rund osv... tror dere de tar hensyn??? Nope! Pfff frekke mennesker

Ellers har jeg nå hatt meg en runde med ørebetennelse. Både jeg og mamsen faktisk. Vi har holdt det gående noen uker. Mamsen sier at kjærlighet er å være syk sammen... Jeg har i det minste fått medisiner, så nå er jeg nesten frisk... Skal bare fortsette litt til og til en ny kontroll om noen dager. Vi blir så godt ivaretatt på Askøy Dyreklinikk. Ikke farlig når det finnes sånne veterinærer,-)

Jeg har også fått masse sånn pelsutslett igjen. Mamsen sier det er meget forenlig med hormonene som "kommer dalende" midt mellom to løpetider. Jeg skal igjen over på denne løpetidssprøyten så skal vi se om det kan hjelpe. Dr dyregod vil ha meg over på noen rådyre medisiner, men mamsen nekter. Hun har ikke troen, for jeg har ingen påviselig allergi. Så nå er det faktisk ganske synd på meg, for nå er jeg på en meget streng diett. Jeg får overholdet ikke i nærheten av hva jeg har lyst på.... Ingen flere matrester, ingen skiver med leverpostei på...  Fra nå av får jeg bare ting som er proteinfattige. Mamsen er heldigvis ikke helt hjerteløs, så vi har funnet noen "snopiser" som jeg kan få. Og jeg kan fremdeles få litt pølse av helten min (les: leieboeren).

For å statuere et eksempel på hvor korka jeg er når det kommer til mat... Mamsen la i dag ned en tutt (les:

smokk) til lillesøss. Jeg fikk åndenød og trodde hun fikk mat... Jeg stjal tutten! Eller, jeg prøvde febrilsk. Mamsen ble litt grinete og jeg måtte gå på gangen alene. Det er visst ikke heeeelt populært når man er så matvrak at man ser mat i alt og alle... Snuuuufs men jeg var jo litt sulten jo...

Ellers så har jeg, mamsen, babyen og fetter Chris vært på noen fine turer sammen. Fetter Chris er best i verden. Jeg eeeeslker ham. Han koser og duller med meg, og gir meg aaaaallll oppmerksomhet. Dessuten lar han meg sitte i sofaen med ham, uansett hvor mye papsen streiker... og så får jeg hele tiden høre hvor fin jeg er og hvor snill jeg er... og jeg er jo eksepsjonelt grei, det sier mamsen. Ikke mange andre hunder som ville funnet seg i alt som jeg finner meg i. Og jeg er veeeeldig tålmodig og forståelsesfull selv om jeg ikke får like mye trening og tur nå. Mamsen har lovet at vi skal ta igjen det forsømte og jeg nyter livet imens...

Så skal vi legge ved noen bilder fra turene våre, sånn at dere får se hvor nydelig fin jeg er.

Og så må vi sende en stor suss til Perrex kjæresten min. Lenge siden sist nå, vi beklager at vi er såååå trege;-)

God helg folkens

Huff og huff...

det er nå så lenge siden sist at de fleste tror sikkert jeg har rømt... jeg har vurdert det... jeg prøver faktisk hver eneste dag om dere vil vite det... for nå om dagen er det myyyye bedre hos leieboeren enn hjemme... eller.. litt i alle fall... og kanskje litt bedre enn litt...

Det har seg nemlig sånn, at uten å spørre meg først, så har mamsen produsert en sånn menneskebaby!!! En sånn liten sak som tydeligvis skal bo hos oss... Jeg kan ikke huske at noen spurte meg om hva jeg ville! Pff jeg har visst ikke så mye stemmerett som jeg trodde... Men når først denne lille saken har kommet i hus, så er jeg jo egentlig litt stolt også. Nå er jo jeg liksom sånn derre storesøster <3 Og jeg ser det virkelig på min plass å hjelpe til med rensligheten til den små. Hun lukter litt "fønky" synes jeg, men mamsen mener hun lukter bra og ikke trenger lukte hund.... vi har en liten diskusjon gående der...

Når mamsen og babyen var på sykehuset hadde jeg det ikke noe bra... Det ble litt plutselig at de måtte reise og de måtte være der en liten uke pga litt komplikasjoner og sånt. Da hadde ikke jeg det bra. Jeg savna mamsen såååå fælt at jeg ble helt dårlig. Pelsen min falt av og jeg stressa og fant ikke roen. Det hjalp ikke engang at leieboeren var ekstraturer hos meg og gav meg pølse og fiskepudding. Ingen ting hjalp. Jeg hadde det såååå fælt. Når mamsen og babyen endelig kom hjem ble det jo ikke lettere, får mamma kunne jo knapt bevege seg pga opersjonen. Så jeg har hatt det hardt kan dere tro, men mamma sier jeg har vært fryktelig flink! Ikke maser jeg ( mer enn vanlig altså) og jeg er veldig snill og tålmodig. Og mamma har lært meg å være ute alene! Av mamma får jeg nemlig være ute alene, helt uten bånd;-) Og jeg blir sååå glad for at mamma stoler på meg. Så da løper jeg opp i skogen (rett bak huset) og går på do og snuser litt så kommer jeg løøøøøpende tilbake. Jeg blir jo ikke rent lite stolt selv, jeg er jo sjeldent flink! Nå gleder jeg meg bare til jeg og mamsen og den lille babyen skal gå på tur i skogen. Da skal jeg gjørmebade og virkelig kose meg! Dere kan tro mamsen gleder seg ti å få en gjørmete hund igjen... haha...


Nei nå må vi gjøre noe, vi skal snart pynte til jul og jeg må finne ut hva jeg ønsker meg til jul... i fjor fikk jeg et deilig deilig bein av Malene. Tror jeg skal prate med henne i år også;-)

Legger ut noe bilder av meg og lillesøss. Hun er jo litt skjønn selv om hun ikke har så mye pels enda og lukter litt fønky...

Her hvisker jeg i øret hvordan man får mest mulig snop på kortest mulig tid...

Jeg og babyen koser oss mens mamsen syr dåpskjole

Vi søstre hvisker og tisker igjen...

 Veldig viktig å passe på småsøstre og sjekke at lua faktisk er på... vet jo aldri

Slitsomt å være storesøster... må ha en pust i bakken innimellom

God helg:)

Rikke-stolte storesøster

Våren er på vei...

Vi hører dessuten rykter om at både huggorm og flått er observert... fysjameg, kunne meget godt ha klart meg uten disse utyskene!!! Men vi er godt forberedt mot den ekle huggormen i alle fall... på Askøy Dyreklinikk får man kjøpt en liten "ampulle" som man har med seg tabletter som hjelper mot det allergiske sjokket man kan få av evt bitt. Den er kjempelur, på klinikken gir de deg like mange tabletter som du må ha til hunden, så når skaden er skjedd slipper du tenke/huske på nøyaktig antall. Du bare tømmer alt i hunden.

Ellers så storkoser vi oss om dagen. Jah og vet dere, mamsen har meldt oss på kurs i hverdagslydighet hos Fjellanger. Som om ikke jeg er lydig... Mamsen sier at jeg er jo det, men siden jeg sånne problemer i forhold til andre hunder så er dette en gylden mulighet for meg til å prøve lære. På dette kurset så bruker vi også klikker i treningen. Den har jeg lært fra før, jeg og mamsen gjør det litt på småtriks, men vi har ikke vært så flinke i treningen. Men nå klikker vi i vei;-) Man kan nesten si det har klikka *flirer*

Instruktøren vår har vi også fått oss et kjempeinntrykk av, så vi gleder oss til å fortsette. Fremover nå blir det mye trening på oss, og ja, det glemte vi nesten si... Vi har "tvingt" papsen med oss på kurs. Helt fornøyd var han ikke, men vi har han mistenkt for å synes det er morro, selv om han aaaldri i verden vil innrømme det! Jeg og papsen har oss noen artige økter på trappa. Mamsen "tvang" han også til å steke kyllingkjøttdeig til meg før kurset forrige gang. Den kan dere tro kom godt med....

Ellers så går dagene i sin travle vante tralt, jeg slapper av på sofaen så mye jeg bare klarer, innimellom turene i skogen. Nå har jo endelig våren kommet seg til vestlandet, så nå er alle gjørmehullene mine åpnet igjen. I går var jeg, mamsen og en venninne i skogen. Jeg viste venninnen vår hvordan man plasker og hopper i gjørmehullene for å bli mest mulig skitten og våt på en gang. Så demonstrerte jeg hvordan man rister seg, rett mellom mamsen og venninnen. Tror ikke de synes det var like morro... Jaja, synd for dem. Dessuten, jeg hadde årets første ordentlige bad med svømming! Jeg har tidligere forsøkt meg litt på vassing, men det var så kaldt. I går svømte jeg som en helt... Mamsen var såå fornøyd, for da var jeg liksom ikke så skitten lengre. Vanligvis liker jeg å vaske meg selv i vannet og holde meg ren på turen tilbake, men i går.... fristelsen ble for stor når jeg fant enda et gjørmehull på veien... Jeg tok løpefart og plasket uti... overså fullstendig mamsen sine små hulk og frydet meg heller over venninnens latter, jeg vet jo at jeg er både morsom og pen;-)

 Den som sover synder ikke...

 Ny ball til trening. Må testes ut...

Ser dere meg langt der borte??? Leter etter ballen

 Sånn i tilfelle dere ikke klarte se meg... såå pen er jeg;-)

Slitsomt med både svømming og søk... Viktig å hvile etter en god treningsøkt...

Nå skal jeg, mamsen og papsen først ut og trene litt og så skal vi gå oss en deilig tur i skogen sammen;-) Det er så sinnsykt deilig når våren eeeendelig er kommet... Denne vinteren har vært hard på vestlandet, ikke hard som i fryktelig kald, men hard som i ufyselig vær og forhold når det kommer til turene våre i skogen. Så nå har vi virkelig fortjent sol og sommer;-)

Rikke rampeloppe

Vinterferie

Og nyyydelig sol ute...

I går var jeg på besøk hos bestefar, for han har bursdag. Mamsen hadde tenkt å tullegi meg i gave, men jeg nekta ha på meg sløyfe. Dessuten har bestefar enda friskt i minne den langhelgen han passet meg, så mamsen fant ut det kanskje var best å la være... *tsk*

I dag har jeg og mamsen vært i skogen bak huset. Der er det leeeenge siden vi har gått kan dere tro. Og vi klarte luuure med oss tante Randi på tur. Tante Randi er den skjønne naboen vår. Hun synes også jeg her skjønn. Flere ganger i dag har hun kommentert hvor herlig og flink jeg er... Tante Randi har oppdrett av sånne pusekatter, Maine Coon. Mamsen sier de er nyyyydelige, men jeg har ikke fått vært med for å hilse. De er jo nesten like xtor som meg...jaja litt overdrevet da, men ikke laaangt unna.

I skogen i dag fikk jeg gå i langline. Jeg koste meg, lekte med pinner, avbarket trær og snuste som en helt. Fant et par liggeplasser der hjorten har sovet. Det var spennende... Og plutselig stakk jeg av. Mamsen ble litt paff, for jeg tør jo ikke gå så langt til vanlig. Så det hjalp ikke med 15 m med line bak meg, vips var jeg borte... til mamsens forsvar, hun visste jo ikke at jeg var laget for fart, snarere komfort.... frekka.

I alle fall, jeg hadde funnet to hunder jeg, så jeg ville jo løpe og kjefte litt på dem. Det er jo tross alt miiin skog!! Etter jeg hadde fått kjefta litt så kom jeg tilbake igjen. Da var jeg klar for å leke med ballen. Tror dere ikke den ene hunden fulgte etter oss også da, den synes sikkert jeg var pen... det skjønner jeg jo. Men da hadde jeg fått ballen, så jeg jeg var opptatt...

Faktisk så er jeg så flink at jeg til og med vasker ballen min når vi er på tur. Jeg liker ikke at ballen min er skitten, så jeg vasker den i de små bekkene jeg finner på turen. I dag har jeg vært ekstra flink og bært ballen min selv og. Da slipper mamsen å bli klissvåt i lomma som hun sier... jeg ser jo ikke problemet med litt hundeslev og kvister...

Håper dere andre har nydelig fint vær i dag og at dere koser dere. Nå skal vi snart en tur til bestefar igjen, så vi må begynne bevege på oss her...

Vi glemte ta bilder i skogen i dag, men mamsen har knipsa noen tullebilder av meg...

 Endelig har jeg fått tauet mitt tilbake... Bare fordi jeg angivelig tar helt av (?) så får jeg ikke ha lekene mine tilgjengelig annet enn i korte perioder av gangen. Fatter ikke hvorfor...

Her ligger jeg og veeeenter mens mamsen oppdaterer bloggen. Forstår jo at det er viktig, men fryktelig kjedelig å veeeente så lenge...

Ha en super vinterferie folkens;-)

Rikkeloppa