Allergitestet

Heisann igjen folkens.

Vi har hatt en travel periode, men nå begynner det heldigvis å roe seg litt. Mamsen er ferdig med hundekursene, så nå er det bare selve instruktørutdannelsen som gjenstår. Men det er ikke før i desember. I tillegg er vi ferdig med huset som nå er klargjort for salg. Nå blir det spennende å se hvor mye vi får solgt det for. Jeg og mamsen ønsker oss nemlig ny bil. Ikke sånn helt ny, det vil ikke mamsen ha, for jeg skal jo være med. Så nå gleder vi oss til vi skal få en stor bil som er hundevennlig. Mamsen sin er nemlig ikke hundevennlig. En så stooor sjef som meg (jada, jeg vet jeg er liten for sjef å være, men jeg tar stor plass likevel må dere vite) trenger mye boltreplass. Og vi har allerede sett oss ut hvilket bur vi vil ha, ordentlig massivt og kollisjonssikkert. Det kommer til å bli fint. Lurer på om de har det i råååsa?? Vel, ikke så nøye for meg, helst mamsen som liker råååsa.

Ellers så slapp jeg operasjon sist, kulen hadde blitt mye mindre, så vi valgte å avvente å se. I dag var jeg på kontroll hos dr dyregod igjen, men nå er det fordi jeg klør så innmari fælt i pelsen min. Og vet dere, mamsen har klippa meg. Skamklippet er vel egentlig et mer korrekt ord. Papsen har nemlig vært hjelpsom og smurt meg med Aloe Vera Gel, Problemet er at den var litt klissete, så pelsen min stivna. Dermed kom mamsen frem med saksa. Det var jeg ikke fornøyd med. I tillegg måtte jeg dusje. Mao ingen bra dag. Etterpå fikk jeg belønning, oksehale. Da bedret det seg litt, spes nå jeg fikk ligge på teppe forran peisen. Der er det så innmari varmt og deilig...

I dag tok dr dyregod allergitest, så skal vi se om den slår ut på noe. Jeg spiser jo godt fòr som skal hjelpe mot allergihud (Dermatosis fra Eukanuba) og det er vi svært fornøyd med. Det smaker veldig godt også. Vi har også kjøpt Viacutan, oljer som skal hjelpe på pels, poter og hud. Så nå satser vi på at det skal bli bra. Jeg har fått med meg et par kortisontabletter som skal dempe kløen min.

Ellers så har jeg faktisk blitt veldig mye roligere. Mye av stresset mitt er borte og jeg har oppnådd en mye mer harmonisk tilværelse. Jeg stresser og er redd andre hunder enda, men den nye treningsplanen til mamsen og Frk I har foreløpig gitt meget god effekt. Hver tirsdag får jeg øve på å være i nærheten av andre hunder, men på en så trygg avstand at jeg ikke er engstelig. Jeg bråker litt, men det er mest for morro og gammel vane.

Ja og vet dere, det kan hende jeg skal få meg en valp. Det ligger litt frem i tid enda, men vi skal kanskje få en liten sjef jente som skal bo hos oss. Lurer på om det blir spennende??? Jeg har i alle fall utrolig mange rampestreker jeg kan lære henne. Og ikke minst på tiggefronten. Der har jeg blitt rene mesteren! Jeg sitter og ser skikkelig sulten ut, i tllegg bedårende nydelig. Og så blunker jeg med ett øye. Det pleier gi god avkastning. For et par dager siden så var jeg og mamsen hjemme alene, hun hadde fri. Etter å ha stått opp med henne fant jeg ut at jeg ville sove litt lengre. Jeg tuslet opp igjen på rommet mitt og la meg i senga. Snorket gjorde jeg sikkert og, og så... plutselig... hørte jeg at mamsen lagde mat... Jeg sprang så lang jeg var, bånn gass nedover trappene, kastet meg innover mot kjøkkenet... og ja, der lagde hun mat. Mamsen bare flirte, sa det hørtes ut som om enden var nær, og siste mulighet for mat var tilfellet. Alt jeg fikk en liten agurkbit. Søren så jeg hater å være på slanker'n...

På søndag var jeg og mamsen på tur i skogen bak her. Da vi kom ned fant mamsen ut at jeg kunne få lov til å løpe og lete etter ballen et par ganger som belønning for eksemplarisk oppførsel. Etter jeg fant ballen og tok den i munnen stoppet jeg opp. Mamsen ropte "kom" til meg og jeg satte utfor. Mamsen sto med hjertet i halsen og så helt forskrekket ut, jeg kom nemlig nedover i fullt firsprang på bare tre bein.... Mamsen tenkte ***¤#%"¤"%#%#**** dette blir dyyyyyrt, og pulsen var langt over maxpulsen bør være. Dere kan tro hun pustet letta ut da hun så at jeg bare hadde klart å tre foten gjennom halsbåndet. Hun klødde seg riktignok godt i hodet og lurte på hvordan jeg fikk det til, men hun vet jo at jeg er en smule hyper...

På torsdag skal jeg på hotellopphold hos bestefar. Mamsen og papsen skal nemlig til Roma en liten uke. Så da er jeg så heldig at jeg skal få passe bestefar, heeelt alene. Det er så innari koselig for han synes jeg er den peneste og greieste hunden i heeele verden. Og så får jeg snopiser, maaaaasse snopiser. Fordi jeg er så pen. Ikke nok med det, han koser og koser med meg, og forteller meg heeele tiden hvor peeen jeg er. Aaah jeg liker å være hos bestefar. Mamsen kjefter litt på ham, han gir meg tepper til flere tusen kroner som kan ligge på, og så forer han meg med indrefilet og nakkekoteletter. Når mamsen uttaler seg om dette får hun bare til svar at det er lov å skjemme bort barnebarn... Så det så!

Nei nå er det vel på tide med litt middagslaging. I dag skal vi ha favoritten min, pølse i brun saus. Om jeg er veldig veldig heldig så kan det jo hende det vanker litt pølse på meg;-)

 Jeg og mamsen på friluften. Jeg poserer som en ekte dame. Jeg eeelsker bli tatt bilde av;-=)

Ha en superfin dag alle sammen

Stooor klem fra Rikke



tittei

med fare for å gjenta meg selv, mamsen er fryktelig treg... Til hennes forsvar har hun mye på tapeten om dagen, og siden det foreløpig ikke går utover meg, bare bloggingen, så har jeg tilgitt henne under tvil...

I tillegg til full jobb, så har hun 8 timer med hundekurs i uken. Hun går nå som hjelpeinstruktør i Askøy Hundeklubb, og synes visst det er ganske artig. I desember skal hun ta Instruktørutdanning, så hun får vel heller få lov. Jeg satser på at det vil gagne meg på sikt... dere vet jo, det ordner seg for snille piker;-)

Vi har visst skiftet taktikk. Mamsen hadde seg en grundig tenkerunde og mye grubling for hva hun skulle gjøre med meg. Hun var ikke noe fornøyd med stressnivået mitt, selv om jeg har roet meg godt. Etter litt tenking frem og tilbake (jeg fikk altså ikke delta på denne prosessen...) så fant hun ut at jeg ikke får lov til ganske mye... det merkelige er at nå har jeg blitt heeelt rolig. Mamsen er superfornøyd med både seg selv, og meg da... jeg får immari mye ros og skryt om dagen. Men altså, rampestrekene og AD/HD har jeg enda, om noen var i tvil...

Jeg får ikke lengre gå langs veien, eller på turstier der man treffer andre hunder/hester/mennesker, jeg og mamsen har oss noen deilige turer i skogen, bare oss og skogen, der jeg får løpe løs. Jeg koser meg innmari på disse turene, jeg eeeelsker disse turene. De har bokstavlig talt vært balsam for sjelen, for meg og mor.
I tilegg trenes jeg mye, både hjemme og på forskjellige andre plasser/naner. Dette har gått strålende. Jeg er så innari glad i å trene skjønner dere. Og det beste, nå har jeg oppført meg så eksemplarisk at nå kunne vi ta ibruk ball i trening igjen. Og jeg takler det fint, uten å skyte heeeelt i taket.

Nå har jeg "landet" på mange områder, stressnivået er under kontroll, og det liker mamsen. Foreløpig får jeg bare stå på avstand go se på hundene på miljøtreningen om tirsdagene. Når de går på tur er jeg og mamsen på plassen og trener lydighet. Det er morro;-) Så må jeg være i bilen mens de andre hundene trener, og når de er ferdig får jeg være ute med menneskene,-)

Eneste skåret i gleden er at jeg må opereres igjen, mamsen fant en ny klump i puppen. Dvs, den ene bakpuppen som er igjen. Så nå skal jeg opereres igjen på torsdag. Mamsen skal ha noen samtaler med dr dyregod og forsikringsselskapet med tanke på om de skal ta livmoren når jeg først må under kniven. Jeg er igjen full i utslett i kroppen min. Nå har jeg fått kortison, spesial shampoo og antibiotikakur for 10 dager. Men altså, jeg er fremdeles full i sprett og fanteri, jeg har jo ikke tid til å ligge i ro og være syk, spes ikke når jeg må være i ro neste uke...

Men nå, folkens, er det pannekaker på gang... Jeg elsker pannekaker. Det har blitt en tirsdagsrutine i heimen at vi har pannekaker, så får jeg litt pannekake når jeg har vært flink på treningen. Det er jammen verdt å jobbe hardt for;-)

Ha en super uke
Rikke

Sol og fint vær

jamme er jeg en hund etter å sole meg;-)

Og jeg er meget hjelpsom når vi skal ut for å jobbe litt i hagen! Nåja sier mamsen, hjelp og hjelp. Men jeg mener bestemt at jeg er til stor hjelp! Sånn er det med den saken.

Mamsen har akkurat vært på seminar med en kar som har skrevet en bok som heter 100% Positiv hverdagslydighet. Han hadde seminar om adferd og problemadferd. Dama lærte visst mye spennende. Nå trener vi mye på noe som kalles kontaktlyd. Jeg elsker den lyden, for det betyr at om jeg avslutter det jeg holder på med når den lyden kommer så får jeg snopiser. Jeg eeelsker snopiser!

Forresten så har jeg fått en del skryt om dagen. Endelig har det begynt å løsne litt på noen av problemene mine. Jeg har nå nesten sluttet å hoppe etter biler. Vi er ikke helt i mål, men på god vei. I tillegg har jeg blitt en del bedre på miljøforandringer. Så jeg har fått veldig mye smørstekt karbis og pølse for meget god oppførsel! Dessuten er jeg veldig flink å gå fot inne. Dette er den beste måten jeg vet å smiske til meg snopiser på, det og sitte på plass. Om jeg må si det selv så er jeg fryktelig enormt mye masse og veldig flink!

Dusjen er et kapittel for seg. Før elsket jeg å være med og leke med vannet. Men vet dere, de menneskene puttet meg inni der og vasket hele meg. Fyttirakkern så lite morro det var! Jeg synes ikke noe om det nei. Nå er jeg ikke fullt så ivrig etter å være med på badet lengre. Holder meg på trygg avstand i gangen. Sjønt, mamsen driver med noe fanteri og lureri. For plutselig så ligger der pølser i dusjen. Av og til mat også. Da MÅ jeg jo innimellom inn for å sjekke. Tro meg, jeg løper ut igjen... Vet jo aldri når det vannet plutselig finner ut at det skal dynke hele meg. Fysjom!

Legger ved et par bilder, vi har fått tatt litt bilder siden sist, men den trege mamsen leiter nå alltid etter ledningen også da. Pff, har prøvd å ta det opp med henne, men det går trått om treigt gitt.

Så en stor hundesuss til Perrex, kjæresten min;-) Håper du og de tøffe solbrillene dine har det fint i fine været:)

JA, har dere sett. Den hersens dama kjøpte "klær" til meg. Hun fikk denne for 50 kr, og skulle bruke den til å egle papsen litt med. Meningen var at han skulle dåne når han så meg i råååsa klær. Pff tenk å kle på en Sjef (shæfer) da, hørt på makan?? Men vet dere, planen hennes slo feil, for papsen sa jeg var fin! DA ble jeg litt stolt. Mamsen hadde også tenkt å ta den på for å egle hundetreneren vår. Bare for å se reaksjonen, men så langt har vi ikke kommet enda. Nå ligger den heldigvis i et skap.

Her er jeg og tar årets første bad på Solnes. Det var litt friskt. Hadde jeg visst at jeg måtte i dusjen etterpå skulle jeg jammen meg ha spart meg for badet!

Her er utenfor der vi bor nå, litt borti veien. Her skal jeg bade masse til sommeren tenker jeg. Mamsen sier vi skal få oss sånn kano sånn at vi kan padle også.

Veldig spennende å plaske litt. Smakte godt gjorde det også.

Ha en fin dag videre i solen

Rikke

Hatt en stråååålende dag

i dag...

først så var vi en deilig tur i skogen jeg og mamsen når hun kom fra jobb. Da fikk jeg leke litt med ballen. Et par hentinger (dvs mamsen kaster og jeg løper som et lyn for å apportere) og så en del søk etter ballen. Vet dere, mamsen hiver den ofte opp i trærne. Det er ganske morsomt å se på, for da må dama stresse etter laaaange greiner for å få dem ned...

Så lekte vi litt spor, sånn type "finn en Frolic og spis den" Det var innmari morro og utrolig deilig. Jeg digger Frolic!

Så måtte vi hjem for å lade batteriene litt, for tirsdager er jo miljøtrening. I dag hadde jeg utrolig mye på hjertet så jeg klarte bråke en hel del. Akkurat nå driver vi å øver desensifisering. Dette er noe mamsen har stor tro på at vil hjelpe til slutt. Jeg stresser fremdeles veldig mye når jeg ser andre hunder, men i dag klarte jeg faktisk å legge meg ned. Da får jeg snopiser mellom frembena når jeg ligger pent og ikke bråker. Og myyyye skryt. Jeg elsker skryt!

Etter et kvarter ca så får jeg gå i bilen igjen for å slappe av litt, før jeg pleier å få komme opp på plassen for å "prate" med menneskene og bli ordentlig trygg på de også. I dag fikk jeg ikke det, for i dag fikk jeg heller være med Malene og Arnold på Friluften. Der fikk vi løpe løs og leke og bade og bare spille tussete. Dvs jeg spiller tussete og Arnold ( en råkul Leonbergergutt, min andre kjæreste) er rolig og avbalansert. Arnold er min terapihund, for uansett hvor mye jeg maser og bjeffer og gneldrer så vil han fortsatt være med meg. Han lærer meg også å prate litt hundespråk, så nå kan jeg noen "ord". Han forstår godt at jeg er stressa og usikker og tolererer min oppførsel meget godt. Jeg får bare litt kjeft når jeg strekker strikken aaaaalt for langt;-)

Nå har jeg endelig kommet hjem, det er sent på kveld og jeg står nå og hinter til mamsen at jeg gjerne vil ha kveldsmaten min servert. Dama er en smule treg i oppfatningen nå. Enten det eller så later hun som om hun ikke forstår.

Akkurat dette finner jeg utrolig frustrerende. Jeg prøver å trene kontakt på henne (les: holde blikkontakt) men jeg sliter med å få dama til å gjøre som jeg vil. Jaja, jeg får vel bare være tålmodig;-)

Natta

Rikke